Jeg sliter med å konsentrer meg...

Jente, 13

Hei, jeg er en jente på 13år. Jeg sliter veldig med å konsentrere meg på skolen, hjemme og noen som forklarer eller snakker i klassen. Vist det hjelper så har jeg tics har ikke sjekket om det er tourettes syndrom men jeg har hatt det siden før jeg begynte på skolen og har flere motoriske og to eller tre vokale. Jeg har det ikke noe vanskelig hjemme jeg blir ikke mobbet eller noe sånt jeg har det fint hjemme og alt annet. Jeg sliter også med å sovne for jeg får ikke til å er veldig urolig. Jeg bryr meg ikke om jeg glemmer komme eller punktum jeg setter når jeg slutter å prate det jeg skriver. Min beste venn beskriver meg at jeg er glemsk, ødelegger ting veldig fort, og at jeg alltid fikler med noe det må jeg ute og inne eller så blir det jo så kjedelig og at jeg ikke klarer å sitte i still for når vi er på besøk hos verandaer sitter jeg aldri i ro. Jeg sliter også med å begynne på oppgaver for jeg har ikke lyst til det jeg vil heller gjøre noe annet. Jeg liker ikke oppmerksomhet.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hva du strever med. Jeg forstår at du lurer på hva som gjør at du har det slik.

Det er godt å høre at du har det bra hjemme og på skolen og at det som er vanskeligst for deg er konsentrasjon og en uro /rastløshet. Jeg kan ikke gi deg noen diagnoser dessverre og det du beskriver trenger ikke bety at du har Tourettes.

Jeg vil sterkt anbefale deg å prate med noen om det du opplever som er slitsomt. Det kan i første omgang være helsesykepleier på skolen din. Der kan du få snakket og få råd. Når man er ung så er det mange ting som foregår i kropp og hjerne. Mange får tics som følge av en uvane eller som følge av å kontrollere en uro.

Det er ikke så uvanlig og det er mange som har det slik. Hvis man er mye bekymret for eksempel så blir det også veldig vanskelig å konsentrere seg og sitte stille. Da kan man fikle mye og man kan blunke mer eller gjøre noen bevegelser om og om igjen. Da kan det også bli vanskelig å sove.

Jeg vil også oppfordre deg til å prate med foreldrene dine slik at du slipper å gå og bekymre deg så mye på egenhånd. Ofte når vi deler tankene våre med noen så forsvinner de også.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 19.1.2020

Oppdatert: 19.1.2020