Mamma sier hun er deprimert pga meg. Jeg har mye skyldfølelse

Hei du.

Så trist å høre at hunden din døde fra deg! Det å miste et dyr kan være utrolig vondt, det kan skape like sterke sorgreaksjoner som når man mister en bestevenn eller et nært familiemedlem. Slik du forteller at du opplever det!

Det er ikke rart du har det ekstra vanskelig nå, når du er i sorg i tillegg til at du har de andre belastingene du forteller om her.

Det første jeg vil si til deg er at det ikke er din skyld at mamma har en depresjon eller er sykemeldt. Mamma er voksen og det er hennes ansvar å ta vare på seg selv og helsen sin når hun har det vanskelig. Kanskje er hun fortvilet og lei seg over mange forskjellige ting som har bygget seg opp over tid, og så kommer dette ut "over" deg i form av kjeft og beskyldninger, på en måte hun ikke har helt kontroll på? Det er ganske vanlig at foreldre som strever bruker barna som en "kjeftesøplebøtte".

Men det at en voksen er deprimert er sammensatt og har mange årsaker. Det er ingen andre som kan ta på seg skyld eller ansvar for noens psykiske helse. Aller minst et barn. Om man som forelder har det så psykisk vanskelig at man ikke klarer å ta godt nok vare på eller forstå og støtte barnet sitt, må man søke hjelp for seg selv. Det er dermed ikke greit at mamma sier eller viser til deg at hun mener det er din skyld at hun strever. Jeg vil at du skal vite det, selv om det kan være vanskelig å tro på det. Du skriver at du strever mye med skam og skyld. Du skriver til og med at du kan tenke at de har det bedre uten deg. Det gjør meg bekymra! Det får meg til å tenke at akkurat nå har du det skikkelig vanskelig. Jeg håper du kan ta mot til deg å søke mer hjelp hos voksne i støtteapparatet rundt deg.

Har du en kontakt i BUP du kan ringe til? Hvis det er lenge til neste time bør du spørre om du kan få komme litt raskt, og fortelle om det som har skjedd med hunden din. Vanskelige livshendelser, sånn som at noen vi er glad i dør, gjør situasjonen ekstra vanskelig. Det forstår de på BUP. Jeg håper også du kan snakke med de på BUP om tingene som mamma har sagt og at du føler på skyld og skam rundt dette. Det bør de ta tak i sammen med deg og kanskje kan de kalle inn mamma til en samtale der du får litt hjelp av dem til å formidle hvordan du faktisk har det.

Husk at du også kan ringe alarmtelefonen for barn og unge om du blir redd for mamma - om du kjenner at du trenger hjelp her og nå - eller hvis det blir for mye krangling hjemme.

Jeg håper du får snakket ut med en trygg voksen om alt du har å tenke på. Husk at det ikke er deg det er noe galt med! Det er bare at du er i en vanskelig situasjon og det finnes hjelp å få. Ting kan bli bedre! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten