Jeg føler meg veldig alene, er ensom, tenker mye på hva andre syns om meg

Hei, jente på 15 år!

Dette hørtes ikke noe okei ut. Det høres ut som du egentlig lengter etter å være sosial/ha noen å være med/henge med men samtidig føler at du har noe å "tape" fordi du tenker at de andre skal mene noe (negativt) om deg. Det høres slitsomt ut å ha det sånn. Jeg forstår godt at du ikke ønsker å ha det på denne måten. Det er nok ingen "fasitsvar" på akkurat hva som skal til for å snu men jeg tenker at jeg kan dele noen av mine tanker rundt det du gjennomgår med deg så kan du se om du kan kjenne deg igjen og/eller bruke det til noe. Under følger noen råd og tanker:

1) Du kan forsøke å finne ut hva det er du frykter. Hva er du mest redd for? Hva er det verste som kan skje? Dersom det er at de andre skal synes noe om deg som du ikke liker så er det veldig slitsomt og dumt å bruke livet sitt på det - for helt ærlig talt så vil vi strengt tatt aldri kunne være 100% sikker på hva noen andre mener om oss. Dette er utilgjengelig kunnskap fordi det skjer inni den andre personen. Det betyr ikke at det er uvesentlig hva andre synes om oss (det er helt naturlig å ønske å bli likt) men det er veldig tungt å bruke livet på å bare bekymre seg for hva andre synes. 

2) Du kan forsøke å tenke over hvor opptatt du er av ting som handler om deg selv, hvordan du framstår, hva du sier, hvordan du ser ut, hvordan andre opplever deg osv. Det er helt naturlig å være i sitt eget "univers" og at man ser og opplever verden utifra vårt eget ståsted. Vi har jo ikke noe annet valg enn det. Men husk at også alle andre er i sitt eget univers! De er opptatt av seg selv og hvordan de opptrer og framstår - dermed er det veldig vanskelig for dem å granske/vurdere/dømme hvordan du er og oppfører deg til en hver tid. Det er ikke sannsynlig at de har så mye interesse av dette. Hvorfor skulle de det når de mest sannsynlig har nok med seg selv? Det er veldig lett å overvurdere hvor mye andre følger med på oss - så dette kan du være litt obs på. 

3) Kanskje kan du ta initiativ til å finne på noe. Jeg vet at dette er skummelt - men det høres ut som det er det du egentlig ønsker. Det kan jo godt hende at de andre også har lyst til det og at det er andre som synes det er gøyere å være sammen på "ekte" heller enn å sende snaps. Du kan jo invitere til noe som interesserer deg - om det gjelder å se en film, kino, lage noe mat, gå tur eller noe helt annet er ikke så farlig. Det er ofte verst å  til sånne ting - da kan man se for seg alt mulig rart om hvor vanskelig det blir - virkeligheten trenger ikke å ligne på disse tankene og kanskje blir det mye gøyere/enklere enn du tror. Jeg tenker i alle fall at du ikke har noe å tape. Det kan være lett å tenke at "andre ikke bryr seg" når man har det tungt og sitter alene. Samtidig så er det sannsynlig også at de andre ikke vet hva du ønsker/trenger/vil når du ikke setter ord på det eller spør. Kanskje vet ingen at du egentlig ønsker å være sammen med dem på fritiden - det får de bare vite dersom du sier i fra om det. 

Ønsker deg alt godt og masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen