Er redd for coronavirus og pest, tror ikke vi vil leve lenge pga. dette.

Hei, jente på 14 år

Takk for spørsmålet ditt. Det høres ut som du er veldig urolig nå og at du har kommet inn i et vanskelig tankemønster der du blir skremt av tanken på at ulike ting skal skje med deg og de andre i befolkningen.

Det er veldig mye fokus på coronaviruset nå ettersom dette rammer mange i Kina og noen få tilfeller utenfor. Det er klart at dette kan oppleves skremmende. Men det er også slik at det ikke er en reell trussel for oss her i Norge akkurat nå. Mange har det slik som deg - at dekningen på nyhetene av en sak som får så mye oppmerksomhet får tankene til å løpe løpsk og fører til at man blir redd. Det kan gjelde virus/sykdom (slik som hos deg) eller det kan gjelde andre ting som krig og terror. Det at du tenker at du ikke kommer til å leve lenge pga. coronavirus og eventuelt pest har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Dette er det vi gjerne kaller "katastrofetanker" og de kjennetegnes av at de skremmer oss veldig. Det du egentlig blir redd av er dine egne tanker. Dette kan være skremmende men er ikke farlig. Du forteller også at du "føler" at pesten kommer tilbake. Med dette så tolker jeg at du tenker på pesten som var her i Norge under Svartedauden. Det er ikke noe som tilsier at dette skal skje igjen og det at du føler dette gjør det ikke mer sannsynlig.

Jeg tenker at det er nok lurere å snakke med noen om det du tenker på enn å holde det inni deg. Når man har mye bekymringer og katastrofetanker så vil man ofte ha veldig mye ubehag uten at man får hjelp til å takle dette. Ved å bare holde tankene og følelsene for deg selv så får du heller ingen andre perspektiver på det du tenker på - og dine tanker og bekymringer får gjerne bare leve sitt eget liv uten korrigeringer. Det er lurt å snakke med noen som kan hjelpe å se ting fra andre sider. Du kan snakke med noen du stoler på av voksne eller venner, det er også lurt å ta kontakt med noen profesjonelle som er vant til å snakke om bekymringer. Dette kan være helsesykepleier på skolen, fastlegen eller helsestasjon for ungdom. Når du forteller at du tenker på å droppe konfirmasjon og skole så tenker jeg at dette går så mye utover hverdagen din at du trenger å få hjelp til å komme deg ut av det. Og husk at det er ikke å "overdramatisere" når man blir så redd - da har man rett og slett kommet inn i en spiral som er tung og vanskelig og det har ikke noe med overdramatisering å gjøre. 

Ønsker deg all lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen