Vet ikke hvor følelsene mine sitter, føler ingenting. Hvordan bli stabil?

Hei, jente på 17!

Det høres ut som følelsene dine svinger og at du nå er inne i en periode der du ikke føler så mye. Det er ikke uvanlig å ha det sånn og det er verken et mål å ha "helt stabile" følelser eller å være så tom at man ikke føler noe. Følelser forsøker som regel å fortelle oss noe og de kan være gode kompass i perioder - andre ganger kan de være vanskelige å forholde seg til slik at de fører til trøbbel for oss. Det høres ut som du har vært borti litt av begge deler. Jeg tenker at jeg ikke har lyst til å høres "gammel og klisjé" ut, men det er faktisk sant at følelser har en tendens til å være mer vanskelige å forholde seg til i ungdomstid enn senere. Det er mye som skjer og man er kanskje på utkikk etter å finne ut hvem man er, hva man skal, hvordan ting skal se ut i framtiden osv. Det er store ting og det er som sagt mye som skjer. Så med dette mener jeg at jeg tenker at det kommer til å bli bedre. 

Du spør om hvor i kroppen man føler følelser - og det er ikke så lett å svare på. Jeg tenker at man kan kjenne følelser litt forskjellige steder, men at noen steder er mer typiske enn andre. Jeg vil si at følelser ofte kan sette seg i brystet (både det å ha ubehag/angst og det å være spent/glede seg), i magen (også her kan man kjenne både uro/ubehag men også glede i form av f.eks "sommerfugler" eller "sug i magen"). Noen følelser vil man nok også kjenne som en slags klump i halsen - f.eks trishet/lei seg/sorg. 

Jeg vet ikke hvordan forhold du har hatt til følelser før for 4 år siden. Kanskje har du fått et vanskelig forhold til følelser den siste tiden slik at du synes det nesten er skummelt å kjenne etter? Noen personer har det sånn at de har utviklet et slags fobisk forhold til følelser - gjerne tenker de da at det kommer til å skje noe vanskelig dersom de kjenner etter. Noen tenker at dersom de virkelig kjenner etter hvordan de har det så vil de ikke klare å stoppe å gråte, de vil "falle sammen"/knuse/briste eller ikke klare å ta seg sammen. Dersom du har det på denne måten så vil jeg si til deg at følelser fungerer ikke sånn. Følelser er ikke en ustoppelig kran som man setter på som man ikke klarer å lukke igjen. Det er ikke farlig å kjenne etter på følelser og følelsene går alltid over i nye former og vil ikke være av samme intensitet hele tiden.

Det er heller ikke farlig å ha perioder der man ikke har så mye følelser og tenker så mye over dem. Sånn som du har det nå så høres det ut som om du har et anstrengt forhold til følelsene dine og dersom dette vedvarer på et slikt nivå at du kjenner at det går veldig utover din fungering og hvordan du har det så kan det være lurt å snakke med noen om hvordan du har det - f.eks helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det vil være mulig å finne ut om det f.eks er en depresjon som gjør at det er tungt/ingen følelser eller om det ikke er noe spesielt som ligger bak. 

Du spør om hvordan å være mer "stabil" og det er ikke så lett å svare på. Det som alltid er lurt for god og stabil psykisk helse er imidlertid gode rutiner. Dette gjelder både rutiner på mat/måltider (spise nok og ofte nok, helst fem måltider om dagen inkludert mellommåltider), få nok men ikke for mye søvn (helst legge seg og stå opp ca til samme tid hver dag og ikke sove på dagen), få til litt trening/tur/aktivitet hver dag, være sammen med venner/familie som er bra for deg og holde på med hobbyer/aktiviteter som du synes er kjekke. Det kan være alt mellom himmel og jord og det er ikke så farlig hva det er så lenge det er noe som du tidligere har satt pris på (dersom det er vanskelig å kjenne nå hva du setter pris på mener jeg). 

Ønsker deg alt godt og håper på at du kan ta til deg noen råd på veien videre. Masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen