Blir sur og sjalu på vennene mine, hva kan hjelpe?

Hei!

Så fint at du sender inn spørsmålet ditt her til oss i ung.no!

Det å være sjalu kan være en vond og ubehagelig følelse å kjenne på. Det er også noe som en kanskje ikke snakker så mye om, og en kan derfor få inntrykk av at det er noe galt eller unormalt ved å oppleve å være misunnelig eller sjalu. Men det er altså helt normalt å fra tid til annen kjenne på sjalusi, f.eks når andre gjør det bra eller lykkes med noe, som en gjerne skulle ønske en fikk til selv.

En kan også være litt forskjellig på dette, noen har et sterke konkurranseinstinkt enn andre, og har en trang til å gjøre det bedre enn andre, uten at det er noe galt i dette. Noen ganger kan det også være sånn at om en er litt usikker på seg selv, eller tviler på seg selv og om en er god nok, kan det gjøre at en lettere kjenner seg sjalu. Jeg tenker at dette er særlig noe som mange ungdommer kan kjenne på, i en periode der en kanskje er mer usikker på seg selv, sammenligner seg med andre, og ønsker å passe inn og være god nok overfor venner og jevnaldrende.

Det kan være nyttig å akspetere de følelsene som oppstår, fremfor å kjempe imot eller dømme deg selv for at du føler det du gjør. Ofte kan det fungere mot sin hensikt, om en prøver å presse en følelse vekk og holde den inni seg. Aksepter at dette er en følelse som kommer som er normalt å kjenne på iblant, og den vil gå over av seg selv.

Det kan også være nyttig å bli litt bevisst på hvordan en tenker i sånne situasjoner. Ulike personer kan tenke om eller tolke situasjoner forskjellig, og få helt forskjellige følelsesmessige reaksjoner som følge av hvordan de tenker. En måte å se på det på er å skille mellom "rødtanker" som er tanker som ikke er hjelpsomme, og som gjør oss mer stressa/lei oss/sinte/sjalu. F.eks " hun fikk 6 på prøven, og jeg fikk 4, det betyr at hun er bedre enn meg, hvorfor er jeg så mislykket!". Da er det nyttig å minne seg på at tanker ikke er sannheter! Og om det er mulig å finne noen "grønntanker", som er mer hjelpsomme for en og som hjelper en å føle seg roligere. F.eks "Jeg er god nok som jeg er uansett hvordan prøven gikk, og det er mye jeg får til!".

Kanskje kan du også oppleve en lettelse ved å snakke med noen om dette. Sånn som foreldre, eller andre voksne i familien eller i livet ditt som du stoler på. Du kan også snakke med helsesykepleier om dette.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!.

Med vennlig hilsen psykologen