Jeg føler jeg ikke har noen venner lenger og er litt deprimert

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no!

Det er vondt å føle seg ensom, og slitsomt å ha store bekymringer en kverner på.

Det er normalt å være introvert, og like verdifullt som å være ekstrovert. En trenger ulike mennesketyper i samfunnet, introverte og ekstroverte har sine ulike styrker og bidrar på ulike måter. Mange er også ikke ekstreme introverte eller ekstroverte, men et sted midt i mellom. Ekstroversjon/introversjon er et personlighetstrekk. Ekstroverte trives med mye sosial kontakt og aktivitet, og "får energi" av å være sammen med andre, og kan kjede seg hvis det er lite som skjer/hvis de er mye alene. Introverte trives kanskje bedre med noen få nære venner fremfor mange mer overfladiske vennskap, og kan bli slitne av for mye sosial kontakt, og trenger litt tid for seg selv for å "lade opp".

Introversjon og sjenanse eller det å være engstelige i sosiale situasjoner er derimot to ulike ting. En kan være ekstrovert (og egentlig ha behov for mye sosial kontakt), men likevel føle seg sjenert og flau i sosiale settinger, eller ha sosial angst. Sosial angst er en psykisk lidelse, som er relativt vanlig (den vanligste angstlidelser i samfunnet). Det innebærer en betydelig redsel for å være i sentrum for oppmerksomheten, for å på noen måte dumme seg ut eller at andre skal tenke noe negativt om en. Noen kan ha angst for så og si alle sosiale situasjoner, mens andre kun engster seg for noen spesifikke situasjoner, som å snakke foran forsamlinger, være i familieselskap eller snakke med fremmede.

Du nevner at du ofte kan melde deg ut i samtalen fordi du ikke har energi til det. Hvis en opplever nervøsitet eller engstelse i samtaler/sosiale situasjoner kan det gjøre at det blir mindre kapasitet til å konsentrere seg og bidra i samtalen, fordi det pga stresset en opplever blir for overveldende. Noen kan også kjenne at det blir slitsomt å delta i samtaler fordi en er nedstemt eller deprimert. Andre tegn til depresjon kan være å føle seg trist eller mer irritabel, eller følelsesmessig "tom" mye av tiden, ha mindre energi/mer trøtt, mindre lyst og interesse fort ting en pleide å like.

Både angst og depresjon, samt utfordringer med mat er noe som det heldigvis god hjelp å få for! Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om hvordan du har det og å oppsøke hjelp. Du kan gjerne snakke med foreldre eller andre voksne i familien din som du stoler på, med helsesykepleier eller rådgiver på skolen, eller helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med fastlegen din. Bestill en time hos fastlegen og fortell om hvordan du har det. Fastlegen din kan hjelpe deg med å få oversikt over hvilke tilbud som er tilgjengelig der du bor, og ev. henvise deg til psykolog. Det fins ulike lavterskel tilbud om samtaler f.eks med psykolog i kommuner. Legen kan også henvise deg til BUP - Psykisk helsevern for barn og unge om hen vurderer at du har behov for det. De gir utredning og behandling av psykiske lidelser. Disse tilbudene er alle gratis.

Hvis en strever med angst og depresjon er det vanlig at en kan få mye bekymringer og negative tanker om seg selv, fremtiden og andre/hva andre tenker om en. Det er viktig å være klar over at tanker ikke er sannheter! Og ikke stole på at det tankene forteller deg stemmer. Da tenker jeg på tankene dine om at vennene dine er lei deg og at du ikke passer inn lenger. Er det noen som har sagt noe som "beviser" at dette stemmer? Hender det at venner tar kontakt med deg eller gir deg positive tilbakemeldinger, som kan tyde på det motsatte? Noen ganger er det sånn at slike tanker virker inn på oppførsel vår på måter som blir en "selvoppfyllende profeti". Hvis en tenker at ingen liker en lenger og en ikke passer inn, så vil en kanskje trekke seg mer unna andre enn en ville gjort ellers, som kanskje igjen gjør at andre tar mindre kontakt eller trekker seg mer unna en.

En måte å se på det er å skille mellom "rødtanker" og "grønntanker". Se artikkel om psykologisk førstehjelp for mer informasjon om dette. Når en har det vanskelig, kan en undersøke om det er noen "rødtanker" på ferde, tanker som er negative og som gjør en mer stresset eller lei seg. Og prøve å utfordre disse tankene, stemmer de faktisk og er de nyttige i situasjonen? Og prøve å se om du kan komme på noen "grønntanker ", som mot-tanker, om alternative, mer hjelpsomme tanker.

Jeg har tro på at dette vil bedre seg, og jeg tror også at du har fler i livet ditt enn du tenker, som setter pris på deg og er glad i deg akkurat som du er.

Mange varmer tanker til deg.