Føler meg deprimert og engstelig, trenger råd

Hei!

Så fint at du skriver til oss her i ung.no. Jeg forstår at du har det tøft og at du ønsker å få det bedre, det høres veldig tungt og slitsomt ut å ha det sånn som du har det nå. Det er fint at du har søkt hjelp og snakker med skoleterapeut, men trist at du ikke føler at det hjelper. Har du gått til terapeuten en stund, eller nettopp startet? Noen ganger tar det litt tid å bli bedre/bra, og en kan trenge oppfølging over lengre tid. Det kan være en tålmodighetsprøve, når man så gjerne vil bli raskt bedre.

Jeg foreslår at du snakker med skoleterapeuten din om hvordan du har det og at du ikke føler at samtalene har hjulpet så mye til nå. Det er viktig at hun/han vet om det, for å finne ut av om det er andre måter han/hun kan hjelpe deg på, eller om det kan være lurt at du får oppfølging/behandling et annet sted.

Andre man kan snakke med er helsesykepleier på skolen/på helsestasjon for ungdom. Jeg tenker også at det er viktig at de voksne hjemme vet om hvor vanskelig du har det, og at de får noen råd om hvordan de kan hjelpe deg på best mulig måte. Når du er lei deg og gråter, kan du gå til/snakke med foreldrene dine eller andre du stoler på? Det kan være lurt at du med følge av en voksen hjemme har en time med fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg å finne ut av hvor du kan få best hjelp videre. I noen kommuner har de andre lavterskel tilbud om samtaler med psykolog eller andre, som kommunepsykolog. Noen kan trenge henvisning til BUP - psykisk helsevern for barn og unge. Det er et gratis tilbud, hvor barn og ungdommer får behandling for psykiske lidelser, som angst og depresjon. Det kan være i form av samtaler med ungdommen, råd og veiledning til foreldre eller andre voksne rundt ungdommen. Noen kan også trenge medisiner.

Det høres også vanskelig ut å ha venner som du opplever at gjør narr av deg, særlig når du har det vanskelig som nå! Er det noen av vennene dine du stoler mest på eller er mest trygg på, som du kan snakke med om dette? Kan du si at det gjør deg lei deg, og be dem slutte? Er det andre venner som ikke gjør dette, som du kan være mer sammen med? Hvis du ikke allerede har gjort det, vil jeg også anbefale å snakke med skoleterapeuten din om dette.

Når det gjelder overtenkning er det lett for at en ser og tolker verden og hendelser med "mørke brilleglass" når en føler seg langt nede. Altså at en tolker nøytrale hendelser negativt eller i verste mening, kanskje til og med positive ting på negativ måte, og at en legger stor vekt på de negative hendelsene. Det kan være nyttig å være klar over at tanker ikke er sannheter! En måte å se det på er å skille mellom rødtanker - tanker som gjør en mer stresset, engstelig eller lei seg, og grønntanker som er hjelpsomme og hjelper en å være rolig og glad. Når du merker at du har det vanskelig, kan du forsøke å legge merke til om det er noen rødtanker som farer gjennom hodet? Og greier du å finne noen grønntanker - andre måter å tolke det som skjer på, som er mer til hjelp? F.eks kan en tolke det at en venn ikke svarer på melding som "hun svarer ikke fordi hun ikke liker meg lenger, ingen er glad i meg" eller "hun er sikkert opptatt eller har glemt det ut og svarer senere".

Rødtanker kan også oppstå når en tenker på fremtiden, og ting kan kjennes håpløst og at livet alltid vil føles så vanskelig som det er nå. Det er viktig å vite at tunge perioder som dette i de aller aller fleste tilfeller går over/blir bedre, særlig når en søker hjelp som du har gjort. Jeg tenker at det er veldig gode muligheter for at du vil komme til å få det bedre i fremtiden enn du har nå!

Jeg legger ved noen artikler jeg håper du vil ha nytte av.

Jeg ønsker deg alt godt fremover!

Med vennlig hilsen psykologen