Alt går til helvete, er desperat, ingenting holder meg i live. Er en byrde!

Hei, jente på 13

Kjære deg, dette kan du ikke sitte med alene. Det er kjempefint at du skriver til ung.no

Jeg forstår utifra det du skriver at du har kommet inn i et veldig tungt og vanskelig spor der høres ut som om alt baller på seg og du ikke ser noen løsning for hvordan ting kan bli bedre. Det er tungt å ha det sånn og da trenger man gjerne noen andre sine øyne som kan hjelpe til med perspektiv.

Det er ikke så lett alltid å kun snakke med de nærmeste. De man trenger mest er også dem man gjerne har et mest komplisert forhold til. Det høres ut som du snakker opp både din far, dine venner og "han du liker" (vet ikke om det gjelder en kjæreste?) samtidig som du snakker deg selv ned og ikke føler deg god nok for de rundt deg. Da kan det være veldig tungt å vise hvor tungt man faktisk har det fordi man kan tenke at man ikke vil være til bry selv om man for andre helt ikke er det. 

Jeg tror det er lurt om du kontakter noen voksne du kan snakke med i tillegg til familien. Du kan gå til helsesykepleier på skolen for å fortelle hvordan du har det. Du kan også vise spørsmålet du sendte til ung.no dersom det er lettere enn å si det med ord. Det er også lurt om du og din far (eller andre voksne i familien) går til fastlegen for å fortelle om hvordan du har det. Det kan hende du trenger henvisning til psykolog/BUP. Spesielt på grunn av at du tenker at du såvidt orker å holde deg i livet og at du kjenner deg desperat etter endring. Da kan det hende du trenger mer oppfølging enn det helsesykepleier kan gi. 

Ofte så er det ikke så mye som skal til for å snu en vond sirkel der man føler alt går i feil retning. Ved hjelp av andre kan kanskje noen viktige ting falle litt mer på plass slik at du igjen får litt overskudd og kommer på et bedre spor igjen. 

Jeg ønsker deg alt godt og sender deg en god klem!

Med vennlig hilsen psykologen