Jeg sliter med å føle meg hjemme hos kjæresten

Hei!

Takk for at du har sendt inn spørsmålet ditt her til oss.

De aller fleste er mest komfortable hjemme og med sin egen familie, i vante omgivelser og med de en kjenner best. Så er det forskjellig hvor raskt eller enkelt en føler seg hjemme, trygg eller "slipper seg løs" andre/nye steder. Sånn jeg forstår det på det du skriver er det mest hos svigerfamilien din du sliter med å føle deg hjemme. Nå vet jeg ikke hvordan svigerforeldrene dine er, men sånn du beskriver det, at de ofte er stille og ser mye TV når du er der, er det kanskje ikke så rart at du sliter med å bli kjent med dem eller føle deg trygg på hva de tenker om deg.

Har du snakket med kjæresten din om dette? Kanskje han opplever det noe likt, altså at hans foreldre er mindre pratsomme enn dine foreldre? Det er forskjellig hvor utadvendt eller pratsom en er, kanskje hans foreldre generelt er litt mer stille og innadvendte, uten at det handler om deg? Jeg tenker at det kan være lurt å snakke ordentlig med kjæresten din om det du opplever. Kanskje han kan snakke litt med foreldrene sine og prøve å finne ut av om det er noe dere/de kan gjøre for at dere skal bli mer kjent og trygge på hverandre? F.eks gjøre noe hyggelig sammen når du er hos kjæresten din, som å spise gode måltider sammen, spille spill, se film sammen eller dra ut og gjøre noe sammen?

Når det gjelder det at du er redd for å være til bry eller ta seg til rette, skriver du at det er noe du kan kjenne på også i andre situasjoner. Har det vært sånn lenge? Er det stort sett med de du ikke kjenner så godt, eller også med mennesker du har kjent en god stund og som du vet at liker deg? Det er helt greit at en er ulike, og at noen bruker litt lengre tid på å "varme opp" med nye mennesker. Det er positivt at mennesker har ulike sider. Tenk om alle var veldig utadvendte, tok mye plass og snakket i ett kjør, det ville nok blitt kaotisk og slitsomt! Jeg ønsker med andre ord ikke at du skal tenke at det er noe galt med deg eller at du nødvendigvis må endre deg, at du er god nok akkurat som du er.

Men hvis det er sånn at disse tankene om at du "er til bry" plager deg og gjør deg stresset eller lei deg en del eller mye av tiden, og at det derfor blir slitsomt for deg i situasjoner i hverdagen, kan det være lurt å snakke med en voksen om det. Du kan snakke med foreldrene dine, eller andre voksne du er trygg på. Eller du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Om du er student fins det også steder med psykolog tilknyttet Universitetet/studenthelsetjenesten. Du kan også snakke med fastlegen din, som kan hjelpe deg med å finne ut av hvor du kan få hjelp, f.eks samtaler hos psykolog, hvis du ønsker det/har behov for det.

Røde og grønne tanker:

Følelsene våre påvirkes mye av hvordan vi tenker eller tolker situasjoner. Det kan være nyttig å minne seg selv på at tanker ikke er sannheter. Når du merker at du føler seg ukomfortabel eller annen ubehagelig følelse, kan det være lurt å prøve å legge merke til hvilke tanker som farer gjennom hodet. Og prøve å øve på å finne mer hjelpsomme, støttende tanker om situasjonen. En måte å se på dette på er å kalle de ikke hjelpsomme tanker for rødtanker, f.eks "de er stille fordi synes jeg bare er til bry" og støttende tanker som grønntanker "de er nok bare stille fordi de er introverte/litt slitne etc". Jeg legger ved en artikkel som forklarer mer om dette, psykologisk førstehjelp når følelsene er vanskelige, samt artikkel om helsesykepleier.

Jeg ønsker deg alt godt fremover.

Med vennlig hilsen psykologen