Jeg har begynt med selvskading

Hei!

Så fint at du skriver til oss her i ung.no.

Så trist å lese at du ikke har det bra, at du har mange negative tanker om deg selv, og at du har begynt å selvskade. Ungdomstiden kan være en utfordrende tid for mange, og det er vanlig å ha opp og nedturer, og perioder med vanskelige tanker og følelser. Kanskje har det vært ekstra krevende for deg, i prosessen med å finne ut at du er trans, og å har en ekstra utfordring med dysleksi på skolen? Hvis tankene og følelsene blir veldig vanskelige og en ikke finner noen gode måter å håndtere dem på, kan noen begynne å selvskade for å dempe det vonde inni seg.

Det virker som du har en sterk "indre kritiker", en måte å "snakke til deg selv" på i hodet. Det kan være slitsomt å ha en sånn indre kritiker, som sier at den hater deg, at du er dårlig i alt og kanskje andre stygge ting. Da kan det være viktig å vite at tanker ikke er sannheter, og å ikke stole på hva denne "indre kritikeren" sier til deg. En måte å se det på er at disse tankene er "rødtanker", tanker som ikke er hjelpsomme, og som sikkert får deg til å føle deg trist. Da kan det være nyttig å øve seg på å finne mottanker - "grønntanker", som kan støtte deg og være hjelpsomme. Som for eksempel "det stemmer ikke at jeg ikke er god i noe, jeg er (f.eks en god venn eller noe annet)". Jeg tenker at det er gode grunner til at du har mange venner, at du har mange egenskaper som andre liker og setter pris på, selv om det kan være vanskelig å se selv. Vi har alle våre styrker og svakheter.

Vet de voksne hjemme om at du har det tøft og at du selvskader? Jeg anbefaler deg sterkt å snakke med en voksen om hvor vanskelig du har det, om du ikke har gjort det allerede. Det kan være foreldre eller andre voksne i familien din, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det kan også vært lurt å bestille en time hos fastlegen, for å snakke om hvordan du har det. Fastlegen din kan hjelpe deg med å få henvisning til for eksempel BUP - psykisk helsevern for barn og unge. Noen kommuner har også andre lavterskel tilbud, hvor en ikke trenger henvisning. Alle disse tilbudene er gratis. Fastlegen kan hjelpe med å finne hvilke tilbud som kan passe for deg der du bor. Det finnes god hjelp å få, for å kunne få det bedre og få hjelp til å finne gode måter å håndtere vanskelige tanker og følelser, uten å selvskade.

Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal fortelle om at en har det vondt. Leger/helsesykepleier og psykologer har mye erfaring med å møte ungdommer som har det vanskelig, og vil hjelpe deg til å føle deg trygg i samtalen. Kanskje du kan vise dem det du har skrevet her?

Jeg ønsker deg alt godt fremover.

Legger ved noen artikler som jeg håper du vil ha nytte av.

Med vennlig hilsen psykologen