Føler meg mindre verdt og sliter sosialt etter år med angst og depresjon.

Hei,

dine tanker om at du lever et lett og enkelt liv og blir dullet med, er jeg uenig i. Du har virkelig kjempet deg tilbake fra en periode med sterkt angst og depresjon. Det er tøft å komme tilbake og oppleve at man "henger etter". Det er helt naturlig, men ikke godt for deg å sammenligne deg med andre. De har ikke hatt angst og depresjon. Angst og depresjon er reelle diagnoser og du har vært ordentlig dårlig.

Det du skriver rører meg. Jeg får inntrykk av at du sterkt ønsker å ta tilbake de årene du har mistet og kunne gjøre det de andre gjør. Det kan være vanskelig å se at det er akkurat det du gjør nå, bare i ditt tempo. Du er nødt og det er viktig at du gjør det i ditt tempo for å få det til. For meg fremstå du som en som virkelig bryr deg, og ønsker å komme videre.

Vi har alle en "indre kritiker". Den kan være nyttig å lytte til og hjelper oss ofte videre. Men det gjør skikkelig vondt når den indre kritikeren blir for streng og heller enn å hjelpe gjøre det vanskeligere for deg å komme videre og være sammen med andre. Jeg tenker din indre kritiker er for streng, når du omtaler deg selv som lat og ubrukelig, og tenker at alle andre er mer verdt en deg. Her er en øvelse og mer du kan lese om dette: Jobbe med indre kritiker - Følelseskompasset (folelseskompasset.no)

Husk at du ikke er alene om å ha hatt det tungt i ungdomsårene og ikke ha fått til det samme som de andre. Det er ikke det som bestemmer hvordan ting skal bli fremover for deg. Jeg håper du vil vise deg selv mer omsorg og forståelse. Jobb med å være en støttespiller for deg selv og ikke gi deg urettferdig kritikk.

Når du har kommet videre på skolen og ut i jobb, vil det også hjelpe på selvtilliten og tankene du har nå vil ikke plage deg på samme måten.

Jeg sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til! Du er bedre enn du tror!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no