Føler meg svak som ikke klarer å takle motstand

Hei!

Så fint at du tar kontakt med ung.no!

Det er veldig forståelig at dette er slitsomt. Det er mange som kan bli stresset slik du beskriver. En kan kjenne på et høyt press, kanskje en kjenner på hva andre forventer av en, kanskje en sammenligner seg med hvordan andre gjør det, kanskje tenker en mye på hvordan karakterer vil påvirke fremtiden. Kanskje er det mest et indre press, om å gjøre det godt og få gode karakterer, uten at en helt vet hvorfor en kjenner det så sterkt.

Vi mennesker har ulike grunnlag for vår selvfølelse eller følelse av verdi, eller identitet. Kanskje er det sånn at det å være flink på skolen, har vært en viktig del av din identitet og kilde til god selvfølelse og følelse av at du er verdifull? Da kan det bli sårbart, når en ikke føler at vi får det så godt til som vi ønsker, som skjer oss alle på flere måter gjennom livet. Er det andre ting ved deg, som du tenker at gjør deg verdifull? Jeg tenker at det er mange kvaliteter som gjør hvert menneske verdifullt, annet enn hvor flink en er på skolen/studiet/jobben. Jeg er sikker på at det er mange som er glad i deg, i familien eller blant jevnaldrende, som setter pris på mange forskjellige egenskaper ved deg.

Det er også sånn at det med stressnivå og uro er en balansegang. Om en kjenner veldig lite stress, og kanskje er litt likegyldig kan det gjøre at en ikke presterer så godt som en egentlig er i stand til. Det beste er et passelig nivå med stress, hvor hjertet dunker litt fortere og det kribler litt i en, som gjør en motivert og at konsentrasjonen skjerpes.

Når stressnivået blir i overkant, og en er veldig urolig og engstelig, kan det derimot bli vanskelig å konsentrere seg og gjøre sitt beste. Da kan en kanskje ha kroppslige reaksjoner som hjertebank, urolig mage/kvalme, kortpustethet, svette eller lignende. Legger du merke til hva som farer gjennom hodet ditt når du blir veldig stresset?

Er det noen negative tanker, selvkritiske tanker, bekymringer eller såkalte "katastrofetanker" som dukker opp? Det kan være nyttig å prøve å legge merke til hvilke tanker som kommer, og å ta et skritt tilbake fra tankene fremfor å stole på hva tankene sier. En måte å se på det er å skille mellom rødtanker - som er lite hjelpsomme og gjør oss mer stresset, og grønntanker - som er mer hjelpsomme tanker. Når rødtankene kommer, "f.eks "dette klarer jeg aldri", "jeg er så svak som gråter", kan du prøve å finne noen grønntanker - som roer deg ned? F.eks "nå tar jeg en oppgave av gangen, og gjør mitt beste, ingen kan kreve noe mer". Noen kan også synes det er nyttig med ulike avspenningsøvelser. Du kan f.eks prøve Mindfulness-appen. Eller forsøke å fokusere på pusten og puste rolig med magen, og puste sakte når du puster ut. Eller kanskje er det andre ting du synes hjelper deg til å slappe av?

Hvis du kjenner at du sliter mye med dette, og at det går utover hvordan du har det i hverdagen, vil jeg anbefale deg å snakke med en voksen om dette og oppsøke hjelp. Det kan f.eks være foreldre eller andre i familien, en lærer, helsesykepleier eller rådgiver på skolen, eller helsestasjon for ungdom. Du kan snakke med foreldre og skolen din om tilpasning på skolen som kan gjør det lettere for deg. Noen kan f.eks ha behov for å gjøre prøver/eksamener på et eget rom. Noen kan også ha behov for mindre krav for en periode, hvis en er svært sliten eller stresset, eller har store psykiske plager. Du kan snakke med foreldre og skolen om å kontakte PP-tjenesten/OT-PPT, som kan gi veiledning til skoler om tilpasning og tilrettelegging for de som har behov for det.

Du kan også snakke med fastlegen din, og fortelle om det du strever med. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne hvilken hjelp som kan være best for deg, f.eks psykologsamtaler ved ulike lavterskel tilbud i kommunen, eller henvisning til DPS (fra 18 år) hvis en vurderer at det er behov for det. De gir utredning og behandling av moderate til alvorlige psykiske lidelser.

Ønsker deg alt godt fremover! Se gjerne artikler jeg har lagt ved som jeg håper du vil ha nytte av.

Med vennlig hilsen psykologen