Hvordan kommer man seg gjennom en sorg? Broren min tok overdose.

Hei, gutt på 15 år

Så vondt å høre at du har mistet din bror. Det er klart at dette er veldig vondt og at det går inn på deg og preger deg mye. 

Det å miste noen vi er glad i er noe av det tyngste vi mennesker opplever gjennom livet. De aller fleste opplever å miste flere personer som de er veldig glade i i løpet av et langt liv - du har dessverre måtte møte denne virkeligheten i en veldig ung alder og med et så nært familiemedlem som det en bror er. Dette fører kanskje til at du ikke har noen andre på din egen alder som har opplevd lignende og dette kan føre til at du kjenner deg ekstra alene. 

Når det gjelder det å bebreide seg selv for at man skulle gjort ting annerledes så er dette helt normale tanker å få etter at man har mistet noen. Mange tenker "hva kunne jeg sagt eller gjort annerledes", "hvorfor satt jeg ikke mer pris på tiden sammen", "hvorfor spurte jeg ikke om det eller det", "hvorfor fortalte jeg ikke at jeg var glad i ham/henne oftere" og lignende. Det er i denne forbindelse viktig å huske på at det er vanlig å ha sånne tanker men at det er lett å henge seg opp i detaljer som kanskje ikke er de viktigste i den store sammenhengen. Husk at det er jo forholdet/relasjonen din til din bror i sin helhet som utgjør hva dere betydde for hverandre. I alle søskenforhold er det både opp- og nedturer og det er helt vanlig å f.eks krangle i perioder og si ting man ikke burde si. Hadde du/dere ikke gjort det hadde det vært rart. Vi kan heller ikke leve livene våre på en slik måte at vi aldri skal si eller gjøre noe dumt fordi det er umulig.

Når det gjelder sorg så sier vi ofte at den kommer i bølger. Det betyr at i perioder kan man føle seg helt overveldet av sorg eller tenke/kjenne mye på det mens i andre perioder kan man ikke tenke på det i det hele tatt. Det går i bølger gjennom livet og det er ikke noen fasit på hvordan man skal forholde seg til sorg på best mulig måte. Det er flere måter å sørge på og det er som sagt vanlig at det kommer i perioder. Du kan lese mer om dette i noen artikler jeg legger ved til deg som handler om sorg. 

Du forteller at du forestiller deg at det er noen rundt deg du kan støtte deg på. Dette sier kanskje noe om behovet du har for å ha dette på ekte. Det er kjempeviktig å ikke sitte alene med sorgen. Vi sier gjerne at "delt glede er dobbel glede og delt sorg er halv sorg". Dette er jo bare et ordtak men det er likevel noe i det. Det er bedre å dele følelsene og tankene sine med noen fordi da får man gjerne tilbakemeldinger og perspektiv og støtte som man trenger. Dersom man sitter bare alene med tanker og følelser så blir dette gjerne en slags "klump" og man kan føle seg tom slik som du beskriver. Det er ingenting rart ved at du har det sånn og det kommer ikke til å føles likt hele tiden. 

Dersom du trenger noen trygge voksne å snakke med kan du skrive/snakke med Kompasset. De har erfaringer og god kompetanse på pårørende av personer med rusproblemer/ruslidelser. Det er også lurt om du f.eks kontakter Helsesykepleier på skolen din for hjelp. Ofte er det godt å sette ord på hvordan man har det sammen med noen utenfor familien. Det er rimelig å anta at familien din er preget av det som har skjedd med din bror og det kan ofte være vanskelig å fortelle de vanskeligste tingene man tenker på til sine nærmeste fordi det rett og slett blir for tungt. 

Jeg tenker også at det ikke er sannsynlig at andre tenker at du er "i veien". De fleste synes det er helt OK å stille opp for venner og familie når de trenger det. Ofte er det slik at det kan være vanskelig som venn/bekjent å vite hvor mye man skal blande seg og mange kan være redde for å si noe feil når noen er i sorg. Kanskje er det slik blant de som er rundt deg også. Da er det veldig befriende for dem som er rundt deg dersom du klarer å si ifra om at du faktisk trenger å snakke om det og at du ønsker å snakke om det. Da kan de rundt lettere vite hvordan de skal hjelpe og hvordan de skal forholde seg til deg nå. Husk også på at akkurat nå er det du som trenger støtte - men en annen gang er det noen andre sin tur! Ingen går gjennom livet uten sorg og smerte - og da er det viktig at vi mennesker stiller opp for hverandre.

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du får noen gode dager eller stunder snart. Sender deg en god klem. 

Med vennlig hilsen psykologen