Jeg er redd at andre skal dø etter jeg mister min bror. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Så leit å høre at du har mistet din bror. Det å oppleve sitt livs sjokk og sorg er ikke alltid så lett for dem som blir rammet av dette. Du er ung og det er da helt naturlig at sorgen er vanskelig å bære.

Det å kjenne på sorg er for noen en ny følelse i kroppen. Det er fint om du klarer å gråte, det betyr at du har kontakt med dine følelser. Det finnes ikke noen fasit på sorg. Den kommer og går og du vil nok merke at dagene kan være like, men så plutselig så kjenner du på sorgen igjen.

Ungdommer er forskjellig og legger vekt på forskjellige ting når de sørger. Mange har et bilde av hvordan en sorg vil være og prøver å reagere slik de tror at andre tenker er normalt og oppføre seg, men det hjelper dessverre sjeldent å tilpasse seg andre. Det er nemlig slik at sorg er personlig og de fleste går inn og ut av sorgen med ulikt tempo. Det er følelser som ofte dukker opp, uten at du forventer at sorgen skal komme, da du kanskje har minner som kommer tilbake når du er på bestemte plasser, kjenner egne lukter eller noe annet som utløser et minne om din bror.

Det du kan gjøre er å fortsette å være deg, snakk med dine nærmeste om din bror. Det er en fin måte å bearbeide sorgen på og kjenne på følelser. Den dagen det igjen kjennes tungt ut for deg, så kjenn etter at du får den trøsten du trenger. De rundt deg har jo også sterke følelser, men du skal ikke være redd for å gjøre dette verre for dem. Det å prate om sorg og følelser kan aldri bli feil, det er mye tyngre å bære dette alene inni deg.

Husk å minne deg selv på at du er bra nok akkurat slik du er. Det er tøft å stå i sorg og det å miste noen man er glad i. Livet endrer seg og man lever videre på minner. Du er i en alder der du sikkert ikke har så mye erfaring med vonde følelser, så det å plutselig skal kjenne på dette blir skummelt for deg. Følelsene dine og tankene dine kan da skru seg litt av, nettopp for å beskytte deg selv. Det er veldig fint, men kjenn etter også når følelsene vender tilbake.

Det kan også hjelpe å snakke med voksne som du stoler på om det du kjenner inni deg. Ofte hjelper det å få alt ut istedenfor å holde ting for seg selv. Har du ingen nære du vil dele dette med, så snakk gjerne med helsesykepleier på skolen. Det er så viktig å snakke høyt om det du tenker og føler, også om du ikke føler noe. Mange kjenner på en enorm lettelse etter at de har snakket høyt med noen. Slik kan du også bli en lytter til din egen stemme.

Det er også helt naturlig at du blir redd for å miste andre i din familie. Du har jo opplevd at det vondeste i verden kan skje, så da er det også naturlig at du tenker at dette kan ramme deg og din familie flere ganger. Dette er tanker som vil være naturlig for deg å tenke, men husk at tanker trenger ikke å være sanne. Det betyr at selv om du tenker dette, så trenger det ikke å skje. Ingen vet når døden vil komme, uansett alder. Men, har du gamle besteforeldre som kanskje også er syke, så er det naturlig at du kjenner på en redsel for å miste dem. Da igjen er det fint å få trøst, kanskje kan du også snakke med dem om dette? De vil nok forstå at du bærer på disse tankene og at de er vonde for deg.

Du vil sikkert igjen få dager som kan være litt tyngre for deg. Kanskje merker du ikke dette ved å bli veldig lei deg, men du merker at humøret endrer seg, du konsentrerer deg mindre på skolen og du blir kanskje litt mer irritert på andre. Mange føler at de står litt på stedet hvil mens verden surrer videre, og finner dette frustrerende. Men, igjen så er det ingen fasit så du må bare være obs på dine tanker, følelser og adferd og snakk når det kjennes vanskelig ut og redselen din kommer.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.