Jeg hater livet mitt akkurat nå...

Hei!

Så trist at du har mistet broren din. Jeg forstår at du savner han veldig. Når vi mister noen brått så kan det oppleves som et sjokk og det er en naturlig reaksjon.

Du trenger ikke beklage tankene dine eller prøve å dytte dem bort.

Sorg er tungt og det er en følelsesmessig reaksjon man får når man mister noen eller noe man har hatt. Sorg er individuelt og man håndterer sorg forskjellig.

Ut fra det du beskriver så virker det som at vennene dine ikke helt forstår at du ikke har det så bra og at de vil ha deg slik som det var før du mistet broren din. Du derimot bærer på mange vonde følelser og kanskje ditt behov er noe helt annet enn å være så tilgjengelig for andre. Da får du ikke tid til å bearbeide alt du bærer på.

Mitt beste råd til deg er å snakke med noen om det du sier til oss. Hvordan ville det være for deg å snakke med foreldrene dine og vennene dine om at du ikke har det så bra? Ofte vil det å være åpen få de andre rundt oss til å forstå oss bedre og kanskje være mer imøtekommende også.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din om det du sier til oss.

Kanskje du skal snakke med læreren din og be om tilrettelegging en periode? Det finnes løsninger på alt som kjennes så tungt ut slik at du kan få være deg og få tid til å bearbeide sorgen.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier