Jeg er i sorg. Veldig stor sorg etter pappa døde av kreft.

Kjære deg,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvor vanskelig du har det.

Det er fortvilende når du ikke opplever at det går bedre (med tiden) etter sorgen og at du føler deg trist og deprimert hele tiden.

Du skriver at du nok også kan oppfattes som litt irritert, og da lurer jeg på om det har satt seg litt bitterhet i deg? Er du sint på livet, på hjelperne, på moren din, på din døde far, på skjebnen, på karma... alt det urettferdige i det som har gjort at du er i den situasjonen du er i nå?

Sinne og bitterhet kan spise deg opp innenfra. Prøv om du kan bearbeide de følelsene istedet. Snakk om hvor urettferdig du synes det er og om alt og alle du føler deg irritert over. Få plassert det.

For det er urettferdig at du skal måtte oppleve å miste pappaen din i så ung alder og det gjør selvsagt mye med deg. Sorg og savn sitter i lenge og preger hverdagen din i lang tid etter tapet.

Følelser er ikke farlige. Vi mennesker er rustet til å tåle psykisk smerte. Det er alt det vi gjør for å unngå følelser som skaper trøbbel, som f.eks. selvskading. Alle følelser er her for å signalisere noe.

Se en kort film om følelser her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no