Jeg kranglet med søsteren min og så døde hun, klarer ikke tilgi meg selv

Hei, kjære deg!

Så vondt å høre at du har måttet oppleve å miste søsteren din i en så ung alder. Det er veldig trist og selvsagt en stor påkjenning for deg og resten av familien.

De fleste opplever å miste flere personer de er veldig knyttet til i løpet av livet. Det å miste et søsken så tidlig som du gjorde er noe som ikke mange opplever og dette kan kjennes ensomt og vanskelig å ikke ha noen rundt seg å relatere seg til som har opplevd det samme. 

Det er vanlig og normalt at sorg går "i bølger". Altså at man noen ganger har det litt på avstand og andre ganger blir veldig dratt inn i det og kjenner seg helt overveldet av sorgen. Det høres ut som du har opplevd begge deler - at det har vært litt på avstand til så har det vært en veldig vanskelig periode nå i det siste der du har grått og hatt vonde tanker og følelser. Dette er helt normalt og det er ikke noe rart med det.

Det er også vanlig å bebreide seg selv og tenke at man skulle gjort noe annerledes når man mister noen. Det er naturlig å tenke på alt man skulle sagt og alt man ikke skulle sagt. Det høres ut som du er spesielt plaget med det siste - at du ikke skulle ha kranglet med henne. Jeg tenker at du må forsøke å ikke være så streng med deg selv. Det er helt, helt vanlig at søsken krangler og at de er "stygge" med hverandre innimellom. Det hadde vært mer unormalt dersom dere ikke hadde opplevd dette. Det går ikke an å leve et liv der man hele tiden skal vokte sine ord og handlinger i tilfelle noe alvorlig som dette skjer. Men som sagt er det helt vanlig å tenke som du gjør - at man skulle ønske at noe var annerledes i det siste møtet med dem man er glad i.

Det høres ut som du var veldig glad i søsteren din og at det er derfor du har det vondt nå. Hun var helt sikkert også veldig glad i deg. Dette bekrefter din mor ved å si at din søster sender deg lykke fra himmelen. Prøv å tenk over det at din søster vil helt sikkert ikke at du skal ha det vondt og vanskelig i livet pga den krangelen dere hadde. Det var jo ikke dette siste møtet som definerte hva dere var for hverandre og hvor mye dere betydde for hverandre - slike store tema handler om en helhet og ikke en enkelt krangel mellom to søsken. 

Jeg håper at du klarer å finne fred i dette og at du snakker med dem rundt deg om hvordan du har det i vanskelige tider. Ønsker du det kan du også skrive med noen på Si det med ord for å høre om noen har erfaringer eller støttende ord som du kan lene deg på. Jeg legger også ved noen artikler til deg som du kan kikke på. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du snart føler deg bedre

Med vennlig hilsen psykologen