Jeg gråter, vil bli undervektig, sliter mentalt - hvorfor fortsette

Hei, jente på 17 år!

Så bra at du ber om råd når du ikke har det bra. 

Noen ganger så kan det hope seg opp med mange vanskelige tanker og følelser på en gang hos oss mennesker - for noen så går det så langt at det kan føles ut som om det ikke vil ta slutt eller at alt er håpløst. Det høres litt ut som om du er der nå. Selv om du har det slik og tenker slik så betyr ikke det at det er sannheten. Jeg skal dele noen tanker med deg angående de tema som du skriver om.

Du forteller at du både har vonde følelser, ikke føler deg bra, er stresset, sover dårlig, føler deg uverdig og utakknemlig. Det å streve masse med vonde tanker kan for noen handler om en depresjon. Tankeinnholdet da vil være veldig preget av at man ikke har det bra og er deprimert. Dersom man er deprimert vil den som opplever dette se verden gjennom "deprimerte briller" - altså at alt man tenker angående nåtiden, fortiden og fremtiden preges av disse "brillene". Når man kommer seg ut av depresjonen vil ikke situasjonen se lik ut.

Det er spesielt viktig når man har en ekstra tung periode og ikke forveksle tanker med sannhet. Det at du har tenkt at ingenting kommer til å ordne seg betyr ikke at det er sant. Som sagt kan dette i hovedsak være preget av hvor vanskelig du har det nå. Jeg tenker spesielt at det er viktig å stille spørsmålstegn bak det at det blir bedre for de rundt deg etterhvert dersom du var død. Det stemmer ikke, det vil være veldig ødeleggende for dem som er glad i deg dersom du er borte. 

Det er også slik at det å sove dårlig (som du beskriver) er en sårbarhet i seg selv som kan utløse vanskelige perioder og vanskelige tanker og følelser. Det er lurt å få hjelp til å kunne sove bedre for å få det bedre. 

Jeg tenker også at det er veldig bra at du har tenkt å fortelle til dine foreldre hvordan du har det. Dette støtter jeg. Jeg legger merke til at du skriver at du ikke ønsker dette fordi noen andre skal bestemme over dietten din og at du forsøker å bli undervektig. Dette får meg til å tenke på om du kanskje allerede er i gang med et "slankeprosjekt" der du ligger i underskudd kalorimessig. Det å slanke/sulte seg kan være en kilde til at man absolutt ikke får det bra. En kropp som ligger i underskudd vil være ekstra sårbar for vanskelige tanker og følelser. Det å hoppe over måltider eller sulte seg fører til at man er sårbar for å oppleve ulike vansker og det kan bli vanskelig å fungere både kognitivt (konsentrasjon, oppmerksomhet), emosjonelt (nedstemt, stresset, lei seg, frustrert) og sosialt (det blir utfordrende å være sammen med andre). Dersom dette er noe som har pågått en stund er det klart at dette kan være en del av problemet du nå opplever. Jeg vet ikke hva som er motivasjonen din for å bli undervektig. For noen handler det om at man er på veg inn i en spiseforstyrrelse og for andre kan det handle om å ønsker å numme følelsene sine eller et uttrykk for andre psykiske vansker. Uansett så er det viktig å få hjelp til å snu dette.

Jeg råder deg til å be om hjelp. Si til foreldrene dine hvordan du har det dersom du klarer. Det er lurt at du også ber om profesjonell hjelp. Det kan du få ved å gå til fastlegen din. Du får henvisning videre til psykolog ved behov. Det er viktig for meg å også formidle at det kan føles ut som om du har veldig mange problemer og at det blir vanskelig å ta tak i alt. Den gode nyheten er at det ofte vil hjelpe på flere problemområder dersom man får hjelp til en ting. F.eks kan det å jobbe med søvnen ha gode ringvirkninger slik at man får det bedre på andre områder, eller omvendt - der det å jobbe med vanskelige tanker/følelser kan påvirke søvnen positivt. 

IKKE gi opp å få det bedre. Du kan snakke med noen med en gang for å sette ord på hvordan du har det ved å bruke SnakkLitt eller Kors på halsen. 

Med vennlig hilsen psykologen