En venn har forsøkt å ta sitt liv, jeg selvskader og kjæresten er bipolar.

Hei, jente på 16

Jeg ser at du har opplevd mye i det siste - dette må være tøft!

Jeg får først og fremst veldig behov for å si til deg at det er absolutt ikke under noen omstendigheter ditt ansvar at noen forsøker å ta sitt eget liv. Jeg ser at du skriver at du "har dette på samvittigheten" med tanke på henne som hoppet ut av vinduet. Det at noen forsøker å ta sitt eget liv er ikke din eller noen andre sin skyld. Du kan ikke stå ansvarlig for andre sine handlinger. Det er den som har det vanskelig som må få hjelp - andre kan ikke "passe på" ved å f.eks ikke være sammen med den man vil og lignende for at andre ikke skal få det forferdelig. Men jeg sier ikke at det er lett og det er klart at man blir påvirkert av noe sånt! Så det forstår jeg. 

Når det gjelder gutten sin bipolare lidelse så kan han få hjelp og oppfølging for dette - det får han sikkert allerede. Jeg ser at du også i forhold til han tenker at du på en eller annen måte skal "passe på" fordi han ikke kan bli forlatt igjen. Jeg tenker at det er viktig at du kjenner etter hva som også er bra for deg og ikke for alle andre. Dersom det er slitsomt å være sammen med kjæresten så er det ikke sikkert at det er det beste i lengden. Samtidig så er det gjerne slik at kommunikasjon er det aller viktigste middelet vi har i et parforhold (og i andre relasjoner) - så dersom dere kan snakke åpent om hvordan dere har det begge to så vil dette være en styrke og fordel.

Dersom du trenger hjelp til regulering av følelser (jeg ser at du skriver at du har selvskadet deg og ber om hjelp til å regulere følelser) så kan det være aktuelt å kontakte helsestasjon for ungodm, helsesykepleier eller fastlegen for råd/hjelp videre. 

Det du også kan gjøre selv er å passe på at du er så godt som mulig "rustet" til det som livet bringer og det vil man kunne være ved å ta vare på seg selv. Det er viktig med rutiner slik at kroppen og hjernen har det stabilt. Da er det viktig med gode rutiner på mat, søvn, fysisk aktivitet og sosial aktivitet. Forsøk å spise ofte nok og store nok måltider (helst fem om dagen inkludert mellommåltider), legge deg/stå opp til ca samme tid hver dag og ikke sove på dagtid, være fysisk aktiv hver dag og være sammen med personer (venner og familie) som er gode for deg og gjør deg godt.

Ønsker deg og alle rundt alt det beste og håper at ting ordner seg og roer seg litt etterhvert.  

Med vennlig hilsen psykologen