Jeg har mange paranoide tanker og føler meg overvåket. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 17 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Det er ikke uvanlig å ha alle mulige tanker i en hjerne. Noen tanker kan være skremmende, rare, sprø, tunge, triste, merkelige - men tanker er bare tanker og trenger ikke å ha noe som helst å gjøre med virkeligheten. Så det er helt vanlig å ha alle slags mulige tanker uten at det er et problem.

Men jeg ser at du skriver at du også oppfører deg som at tankene er reelle. Med dette mener jeg at du f.eks forteller at du er på soverommet og at du trekker ned gardinene. Da oppfører du deg som at tankene er sanne. Altså at det er en reell fare og at det er best at du "gjemmer deg".

Jeg vil kanskje si at ingen tanker eller følelser er problematiske i seg selv - men de kan føre til at man oppfører seg annerledes i hverdagen enn man egentlig skulle ønske/trenge. Jeg tenker at det på et tidspunkt vil bli slik at man ser at tankene/følelsene går såpass mye utover hverdagen at de påvirker i betydelig grad og da vil noen måtte søke hjelp for dette/snakke om det.

Men jeg tenker at det første du kan gjøre dersom du vil og klarer er at du forsøker å oppføre deg litt annerledes når det kommer til følelsene. Du sier jo selv at du tenker at tankene er "paranoide" og da forstår jeg deg som at du tenker at de er overdrevne. Da er det viktig at du faktisk tar dette på alvor - at du vet at de er overdrevnde og dermed forsøker å gjøre noe med hvordan du forholder deg til tankene dine. Du kan øve deg på å se på tankene dine utenfra (altså med en distanse til dem) og legge merke til dem. Altså at dersom du får en tanke om at det kommer en snikskytter så kan du se tanken utenfra og si til deg selv noe sånt som "Oisann, der kom den tanken om snikskyttere igjen, det var jo en spesiell tanke som ikke har noe med virkeligheten og gjøre". Så istedenfor å låse deg inne på rommet og ta ned gardinene kan du øve deg på å gjøre helt vanlige ting - forsøke å komme deg mer ut, gjøre på ting du pleide å gjøre når du ikke hadde det på denne måten, ikke oppføre deg som at du er i fare når du er hjemme. Ofte så kan tankene og følelsene slippe litt når man begynner å oppføre seg normalt/som man gjorde før.

Dersom dette ikke fungerer og du har det som du har det videre så er det lurt at du oppsøker noen for hjelp. Du skal ikke måtte ha det sånn at du ligger hjemme/er hjemme og er redd/paranoid. Dette er ikke bra i lengden ettersom det kan gjerne balle på seg og du ramler mer ut av hverdagen din og gode aktiviteter for deg. Da er det lurt om du gir beskjed til fastlegen din om hvordan du har det, eventuelt helsestasjon for ungdom. Begge steder kan du få henvisning til psykolog. Legger også ved noen artikler til deg som du kan se på.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen