Jeg har sosial angst og det gjør hverdagen problematisk for meg

Hei jente 18 år!

Først vil jeg at du skal rose deg selv for at du sender inn spørsmål til oss, og for at du selv gjør det du kan for at du kan få det bedre!

Mye av det du skriver her kan linkes til sosial angst. Det er ikke noe galt med deg som person! Husk det! Vi har alle våre ting som vi synes er utfordrende og vanskelig. Når det gjelder sosial angst så er det mange som kjenner seg veldig sjenerte, spesielt i ungdomstiden. Hvor sjenert man kjenner seg kan være avhengig av flere ting, som for eksempel hvem man er sammen med, hvilken situasjon man er i. For noen gir situasjoner med andre mennesker så sterkt ubehag at det blir et hinder i hverdagen. Hvis dette varer over en litt lengre periode, kan det utvikle seg til det som kalles sosial angst. Sosial angst er at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem.

Jeg forstår at det er utfordrende for deg å søke hjelp, men jeg tenker at det kan være godt å snakke med noen, slik at du ikke går alene med tankene dine. Her kan foreldrene dine, en venn du stoler på eller helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen være gode muligheter. Hvis du synes det er vanskelig å si det, så kan du skrive det på en lapp til den du ønsker å fortelle det til/snakke med, også kan de hjelpe deg videre. 

Hvordan du kan hjelpe deg selv med dette er for eksempel å øve seg på å bli tryggere sosialt. Når det gjelder dette så er det først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med personer du har rundt deg i hverdagen eller noen du kjenner. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Noen sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. Foreksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du foreksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Vi har flere artikler som kan hjelpe deg. Les disse, de ligger under svaret. Ønsker deg alt godt :o)

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.