Spørsmål og svar

Jeg er redd for mye, tror jeg er bifil. Ønsker noen å snakke med. Tips?

Jente, 13

Hei! Jeg har siden jeg startet på ungdomskolen i høst følt meg ganske dårlig. Jeg har nå begynt å føle på kroppspress, karakterpress og føler at jeg ikke er bra nok. På skolen har jeg mange venner, men tør ikke snakke med dem fordi det virker som at de ikke vil være med meg. Noe som får meg til å føle meg enda mer usikker er at jeg tror at jeg er bifil. Da jeg startet på skolen i høst likte jeg en jente. Da er det ganske ekkelt å gå rundt på skolen å høre at andre kaller hverandre homse. Det får meg til åføle at jeg ikke er bra nok. Som oftest ligger jeg hjemme i senga eller bare er på rommet mitt. Jeg har ikke lyst til å være med andre. Jeg er egentlig veldig glad i å være på skolen, men nå gruer jeg meg alltid til å gå på skolen. Jeg har tenkt på psykolog, men vet ikke om problemet mitt er "stort nok" til at jeg kan gå til psykolog. Jeg har hatt lyst til å snakke med helsesykepleier på skolen, men klarer ikke å si ifra om at jeg har lyst. Jeg er i tillegg til alt dette redd for alt.

Svar

Hei, jente på 13 år!

Takk for spørsmålet ditt! Jeg forstår at det er mye å tenke på om dagen og at du synes at det er vanskelig å være alene om dette. 

Jeg tenker at det er unødvendig og veldig dumt at noen slenger rundt seg ordet "homse" som om det skulle vært noe negativ. Det er ikke sikkert at personene forstår at dette kan såre og være vondt å høre. Jeg tenker at det er helt normalt å være bifil og dersom du er det så er det flott - du kan forelske deg i både gutter og jenter. Det er imidlertid ikke alltid så lett å tenke at man er "annerledes". Selv om det er helt vanlig å være bifil så er det enda mer vanlig å være heterofil - og jeg tenker at spesielt når man er ung så er mange veldig opptatt av å være mest mulig vanlig. Jeg tenker at dette er noe som gjerne endrer seg litt etterhvert som man blir eldre - det blir for mange ikke så viktig å være på den og den måten - man blir gjerne mer trygg på den man er uavhengig av hva andre skulle mene eller hva som man tenker at er forventer.

Jeg tenker at du er inne på noe lurt når du sier at du ønsker å snakke med helsesykepleier - det er ofte kjempelurt å få delt tankene sine med noen. Hva som er grunnen til at du ikke klarer å si ifra om at du har lyst. Kanskje gruer du deg for å sette i gang samtalen. Husk det at helsesykepleier har til jobb å snakke med personer hver dag. De som jobber i slike jobber er veldig vant til å snakke om alt mellom himmel og jord - jeg kjenner meg ganske trygg på at vedkommende vil hjelpe deg med samtalen slik at det blir lettere for deg. Dersom du ikke orker å snakke med noen face-to-face så har du også mulighet til å chatte/skrive med noen i første omgang. Du kan bruke Kors på halsen. Men det beste er nok å komme i gang med å si fra til helsesykepleier - det verste er ofte å grue seg! 

Råder deg til å komme i gang. Der kan du få hjelp og råd til veien videre. Ønsker deg alt godt og ønsker å minne deg på at du er god nok som du er! Ikke la andre ta fra deg gleden ved å være på skolen - det er uheldig dersom du begynner å komme inn i en vond sirkel med tanke på å grue deg for å gå dit. Det er vanlig med vanskelige perioder og det er viktig at du vet at situasjonen du er i nå vil endre seg og det er ingen følelser, tanker eller situasjoner som varer evig. Håper at du snart kommer på rett spor!

 

Med vennlig hilsen psykologen 

Besvart: 22.2.2020

Oppdatert: 22.2.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål