Jeg fikk nettop vite at pappaen min har kreft. men jeg er egt ikke så lei m

Hei!

Du forteller at pappaen din har fått kreft. Det høres ut som om du tenker at du egentlig burde være mer lei deg enn du er. Du skriver at pappa har utsatt deg for psykisk vold. Da skjer det noe med forholdet, han slutter å være en du kan stole på og støtte deg til, og jeg synes ikke det er så rart at du kjenner på avstand til ham selv om han er pappaen din. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. 

Ut fra det du skriver, får jeg inntrykk av at du har flere gode venner. Du har tanker om at du skal fortelle dem om pappa, men at du ikke orker at de skal synes synd på deg så det blir gråting og klemmer. Kanskje kan du si akkurat dette til dem? Si at du skal forteller dem om noe viktig som har skjedd i ditt liv, men at du ikke vil ha tårer og trøst, bare at de skal vite det. Da kan du også forklare hvorfor dere må vente litt med ferieturer og hvorfor du må være en del med søsknene dine. Jeg tror dine venner vil forstå. Kanskje blir det lettere for dem for eksempel å være med når du er barnevakt og finne på hyggelige ting hjemme med deg i sommer når du har vært åpen og fortalt hva som skjer?

Så kan det også hende at du vil få behov for å være lei deg og å vise følelser selv om du samtidig er sint på og skuffet over pappaen din. Du kan tenke gjennom hvem du tror kan ta imot disse følelsene på en god måte. Det holder med en person, kanskje en slektning, en lærer, helsesykepleier eller mammaen til en venninne? Det høres ut som om du skal gjennom en litt tøff tid framover, og jeg skulle ønske for deg at du fant en du kan snakke fortrolig med av og til selv om du ikke er en som er glad i å dele følelser. 

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)