Jeg tenker mye på døden og vil ikke snakke så mye om det. Hva gjør jeg?

Hei gutt 13 år.

Det er trist å lese at du ikke vil snakke med noen om de følelsene du kjenner på etter at du har mistet noen du er glad i. Du vet at sorg er noe naturlig som du skal være glad for at du kjenner på. Det betyr at du har vært glade i noen og at du savner dem og det er jo fint selv om det er trist. 

Du skriver ikke noe om hvor lenge det er siden du mistet noen sist, for det er helt naturlig å bruke mye tid på tristhet en god stund etter noen har dødd. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.  Vi snakker om ytre og indre følelser til tapet. Mange ungdommer virker utad som om de kommer ganske raskt over tapet. De går på skolen som vanlig, er ute med venner og snakker kanskje lite om det som har skjedd. Men det er også en indre prosess der ungdommen prøver å begripe det som har skjedd, og tilpasse seg tapet følelsesmessig.

Noen ganger blir følelsene "trigget" av noe som skjer i hverdagen, eller de kommer fram av seg selv som gråt, sinne eller selvbebreidelser. Noen dager er man mer følsom enn andre dager, eller det skjer ting som gjør at sorgen kommer fram. Vi sier ofte at sorgen går i bølger. Det kan jo være ganske forvirrende både for den som sørger og de rundt. "Jeg trodde du hadde kommet over det nå", er det flere som får høre når en sorgbølge kommer lenge etter tapet.

Igjen så er det synd at du ikke vil snakke med noen om hva som gjør at du blir så veldig trist slik du beskriver. Det er ofte når det er mest smertefullt at det virkelig går opp for oss hva som er viktig i livet. Smerten forteller oss noe, og da er den ikke bortkastet. Men, du må også lære deg å leve med denne smerten slik at ikke livet ditt blir depressed som du selv skriver. Tenk over hva det er du er redd for ved å snakke om dette. Er det det å begynne å gråte? Det er noen som sier at de tør ikke å begynne å gråte fordi da vil det aldri slutte fordi de føler seg så fylt med sorg inni seg. Dette stemmer nok ikke. Det å gråte hjelper deg til å vaske hodet litt med disse vonde tankene. De fleste føler at det blir bedre å puste etterpå og kjenner på en bedring som vil være bra, også for deg. Tenk litt over dette og les gjerne de artiklene jeg legger ved her. 

Ta vare på deg selv og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.