Jeg har mistet to jeg var så glade i, hvordan takler jeg dette?

Hei gutt 13 år.

Så veldig trist å lese at du har mister to som har betydd så mye for deg i livet ditt. Det å miste noen man er glad i er ufattelig trist og mange kan kjenne på at de mister helt kontrollen over seg selv, så selv det å puste kan kjennes tungt ut. Det er helt normalt at du kjenner dette inni deg og det kommer også til å være trist i en stund framover også. 

Det du vil merke framover er at vi snakker om ytre og indre følelser til tapet av noen vi er glade i. Du merker kanskje at du har problemer utad når du går på skolen som vanlig og snakker kanskje lite om det som har skjedd. Men det er også en indre prosesser der du prøver å begripe det som har skjedd, og tilpasse deg tapet følelsesmessig. Noen ganger blir følelsene "trigget" av noe som skjer i hverdagen, eller de kommer fram av seg selv som gråt, sinne eller selvbebreidelser. Noen dager er man mer følsom enn andre dager, eller det skjer ting som gjør at sorgen kommer fram. Vi sier ofte at sorgen går i bølger. Det kan jo være ganske forvirrende både for den som sørger og de rundt. "Jeg trodde du hadde kommet over det nå", er det flere som får høre når en sorgbølge kommer lenge etter tapet.

I den tiden du er i nå der du har mistet to du var så glad i så vil du kanskje se at det er nå som det er mest smertefullt for deg. Men, husk at smerten forteller deg noe, og da er den ikke bortkastet. Men, mange synes at det er veldig vanskelig å fortelle andre i familien osv hva de føler inni seg og hvor vanskelig de har for å takle sorgen. Det kan være mange grunner til dette men en av grunnene er at de andre i familien har også mistet noen av sine kjære. Da har også de en sorg inni seg og som vi vet så sørger man på forskjellige måter. Du finner det kanskje derfor ikke naturlig å skulle snakke med noen i nær familie om hvordan du har det nå? Når man i tillegg ser at alt er bare trist rundt deg også så er forståelig at du synes det føles uutholdelig å skulle fortsette å leve slik. Men, det du da må ha i tankene er at ting vil nok endre seg, det tar bare litt tid. Du må være tålmodig å stå i det du føler. Det er ikke farlig å kjenne på den sorgen du kjenner på nå.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din. Det å kunne forteller om de du har mistet og lage deg gode minner er viktig for deg. Det å kunne fortelle uten at du er redd for at den du forteller til skal føle på samme smerten som deg er viktig for mange. Da er det du som eier smerten din, men du vil få hjelp av å si ordene du tenker på høyt. Det er veldig viktig å snakke om dette, ikke la det bli en stor stor byll inni deg. Når du snakker og gråter så vil holdet ditt få det bedre og da vil det gå en stund før du igjen begynner å tenke nye tanker. Slik er du med på å bearbeide det som har skjedd og slik vil du også etterhvert få bedre kontroll over når dine tanker og følelser kommer. 

Jeg vil også anbefale deg til å fortelle læreren din at du  har det tungt for tiden. Det kan gjøre det slik at du kan slippe litt unna de arbeidsoppgavene du har på skolen din. Det at lærer vet gjør det ofte bedre fordi da har du også medforståelse når det er noe du ikke klarer. Blir det for mye så kan også lærer minne deg om at nå kan du gå en ny tur til helsesykepleier for å snakke videre. Slik arbeider du deg fram i sorgen og gradvis vil du se at du klarer mer og mer uten at du skal glemme dem du har mistet. 

Legger også ved noen artikler du kan lese og er det slik at du klarer å snakke med helsesykepleier så finner du artikkel på flere telefontjenester som kan være til god hjelp for deg. 

Håper at svaret var til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.