Jeg kjenner ikke at jeg orker mer.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om den smerten du kjenner på.

Så utrolig trist å lese at du har mistet lillebroren din. Jeg forstår at det er en enorm sorg og et savn du må leve med i lang tid.

Det er forståelig at lykken er vanskelig å finne etter et så stort tap.

Mange som har opplevd store tap og stor sorg, kan også oppleve at jevnaldrende kan ta litt avstand, mest fordi de ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg lenger. Og kanskje du har vanskelig for å uttrykke følelser overfor vennene dine?

Dette vet jo ikke jeg om stemmer for deg, men hvis du er mye trist når du er sammen med vennene dine og holder dette inni deg, kan vennene bli usikre på deg og kanskje ta litt avstand. Hvis du klarer å sette ord på hvordan du har det inni deg, så kanskje det vil bli lettere for vennene dine å forholde seg til deg?

Jeg vil uansett sterkt anbefale deg å snakke med noen om det du har inni deg, våge å være i sorgen, gråte, forholde deg til smerten selv om det gjør vondt. Da er sjansen større for at du kommer deg videre i livet.

Deretter kan du "pendle", det vil si, gå inn og ut av sorgen, og ha perioder hvor du klarer å kjenne på glede.

Du kan f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på mental helses hjelpetelefon på tlf. 116123, Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no