Var jeg et uønsket barn? Og er forelderen min lei av meg?

Hei

Du lurer på om du kanskje ikke var ønsket, og så forteller du at det virker som om den ene forelderen din er litt lei av å være forelder. Dette er ikke gode tanker å gå å lure på. Det er fint at du spør så kanskje denne uroen kan bli litt mindre etterhvert.

Om du var ønsket eller ikke kan vi egentlig ikke vite. Men det er ikke en selvfølge at du ikke var ønsket. Ofte er det slik at når det er mye krangling så er det generelt mye følelser. Altså at de krangler mye fordi de bryr seg så mye om hverandre. Derfor er det fullt mulig at de virkelig ønsket deg også før de ble til. Kanskje trodde de også at de kunne komme til å krangle mindre om de fikk et barn til. Uansett er det kanskje ikke så farlig, som du sier. Det som betyr mest er hvordan de tar vare på deg og bryr seg om deg etterpå.

Følelser er et komplisert tema. Vi kan ha både gode og vonde følelser på én gang, også overfor den samme personen eller den samme situasjonen. Du har sikkert kjent på følelsen av å være skikkelig sint på mamma eller pappa, men så er du også egentlig veldig glad i dem samtidig. Det er slik alle kan oppleve. Det gjør det enda vanskeligere å skjønne helt hva andre føler. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hva foreldrene dine føler. Kanskje setter de pris på å kunne fokusere litt mer på hva de selv ønsker og ikke ta så mye hensyn til andre? Det trenger ikke å bety at de ikke bryr seg eller er lei. Men jeg tenker det er lurt av deg å fortelle den det gjelder at du syns at det virker som om den forelderen er litt lei. Du kan gjerne fortelle litt om hva det får deg til å føle. Jeg kan ikke vite akkurat hva du føler, men her noen forslag til følelser det kan gi deg: ensom, lei deg, verdiløs/lite viktig, urettferdig behandlet, sint. Om du kjenner deg igjen i noen av disse, eller kommer på noen andre følelser du kjenner selv, så fortell det. Veldig ofte når vi skaper slike følelser hos andre, så har vi ikke ment det. Og det å få vite om det gir oss mulighet til å endre på det. Kanskje tror forelderen din at du setter pris på måten de gjør det på, og gir deg frihet og lite mas, for eksempel.

Jeg håper at du klarer å prate litt med forelderen din om hvordan det er for deg når du ikke blir spurt om hvordan det går med deg og når de reiser bort så mye. Om det ikke hjelper å prate med foreldrene dine så kan det være godt å snakke litt med helsesykepleier på skolen din eller en annen voksen du føler at du kan snakke med. Jeg legger ved en artikkel om hvorfor det hjelper å snakke med noen og en artikkel om hvordan du kan snakke med foreldre for å få dem til å forstå bedre. Du kan få noen gode tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine om flere forskjellige vanskelige ting i den siste artikkelen. Send gjerne et nytt spørsmål om du ikke føler at jeg forstod helt det du syns er vanskelig.

Hilsen psykolog på familievernkontor