Jente 13: Blir redd for moren min

Hei

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å forholde deg til moren din dersom du ikke tør å snakke åpent med henne i frykt for å få kjeft. Det kan oppleves som skummelt og utrygt for ungdommer om de ikke forstår hvorfor de blir kjefta på, eller om foreldre skremmer dem med kjeftingen sin. Jeg syns det høres ut som du blir skremt av mamma, når du beskriver at du ofte både skjelver og får høy puls når hun snakker til deg. Hvis det skjer ofte, er det ikke greit. Sånn skal ikke barn ha det med foreldrene sine!

Hvis foreldrenes humør gjør at barn må tilpasse seg, og hvis barn gjør alt de kan for å unngå at foreldre skal bli sinte/sure (slik som å la være å si meningene sine), er dette faktisk en slags type vold, som kalles for latent vold. Altså at trusler om kjeft og sinne ligger i lufta (for eksempel ved et sint blikk) og man føler man ikke kan oppføre seg helt fritt i huset sitt. Man må tilpasse seg den voksne sitt humør for at det ikke skal gå galt. Kan du kjenne deg igjen i det? I så fall er det helt riktig å si ifra til noen i barnevernet om dette. 

Du skriver at barnevernet har snakket med dere men at det ikke skjedde noe og at de kanskje misforstod. Det er leit å høre. Jeg lurer på om du skulle ønsket at barnevernet gjorde mer for familien din? Selv om det ikke gikk helt greit sist, bør du prøve på nytt å snakke med barnevernet. Jo flere beskjeder barnevernet får om at ting ikke er greit i familien din, jo mer kan de forstå at dere trenger hjelp. Du kan kontakte barnevernet helt på egenhånd og de har åpent nå, selv om skoler og lignende, er stengt. Sjekk denne linken for å lese mer om hvordan du kan ta kontakt uten å måtte få hjelp av voksne. Det er viktig at moren din får hjelp til å jobbe med  humøret sitt slik at det kan bli tryggere hjemme hos deg. Du kan ikke hjelpe henne med det men du kan si ifra til noen i hjelpeapparatet (som f.eks barnevernet) om hvordan du har det hjemme. Da kan mamma få hjelp av dem slik at hun kan være en tryggere forelder for deg.

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å få gjort noe med det du syns er vanskelig hjemme. Husk at det er den voksne sitt ansvar at det er trygt for alle i familien.

Se i artiklene jeg har lagt ved under, for flere tips til andre steder du også kan ta kontakt.

Vennlig hilsen familieterapeuten