Spørsmål og svar

Har du noen råd til hvordan jeg burde handle?

Jente, 20

Hei! Jeg har tidligere slitt med spiseforstyrrelse og depresjon. Jeg er frisk nå, men det hender jeg blir redd for å bli syk igjen, og jeg blir fort lei meg og sliten av ting som trigger meg, som for eksempel filmer eller reklamer med mye nakenhet, eller snakk om porno. Jeg prøver å unngå «trigger-situasjoner», men det er ikke alltid mulig. Når jeg får trigger-tanker prøver jeg å ikke la dem ta over, og for at jeg ikke skal gå inn i en negativ spiral prater jeg ofte med kjæresten min. (Dette skjer alt fra en gang i uka til en gang i måneden.) Han er en fantastisk kjæreste, men jeg føler at han ikke forstår meg helt. Han virker ofte distansert når jeg snakker med han om ting som er vanskelig for meg, og han kan si ting som «jeg skjønner at dette er slitsomt for deg og for meg». Jeg synes dette er litt vanskelig å forholde seg til. Jeg vil så gjerne at vi skal kunne prate om alt. Er dette egoistisk av meg? Har dere noen råd til hvordan jeg bør handle/ikke handle? Takk på forhånd!

Svar

Hei jente 20 år!

Så fint at du har kommet så langt! Jeg opplever deg som en reflektert og smart jente, som er både pro aktiv og involvert i hvordan du kan fortsette å være frisk. Supert!

Nei, jeg synes ikke at det er egoistisk av deg. Det å møte forståelse fra partneren sin er jo en viktig ting. Det er fint at du snakker med han om ting, og at du er åpen og kommuniaktiv. Det virker som at han prøver å forstå deg på noen ting, men at han heller kan ha litt vanskeligheter med det. Da kan det føles ut som at man er litt på hver sin side, eller at man er distansert.

Selv om man gjerne skal kunne snakke med kjæresten sin om alt, er det ikke alle temaer som kan være like gode å snakke sammen om. Eller at den andre er like god på å møte partner sin. Dette går det jo så klart an å trene opp, og man kan bli bedre på det. Forslag til hvordan man kan gå fram finner du i artikkelene under. Les disse, de har flere råd og verktøy enn hva jeg kan gi her.

Samtidig så tenker jeg også at det kan være sunt at man vet hva man er gode på og ikke i et forhold, og hva den andre kan gi og ikke. Det er kanskje ikke alltid at kjæresten kan forstå eller møte en på alle områder, og det er OK. Så lenge man blir behandlet med kjærlighet, omsorg og respekt, og ønsker og være gode for hverandre og utvikle seg, så tenker jeg at man har mye. Jeg foreslår; hva om du kanskje snakker med noen av de tingene med en venn eller venninne også? Eller en voksen du kan stole på og som du føler forstår deg og din tidligere situasjon. Hva med foreldrene dine eller et annet familiemedlem? 

Når det er sagt så tenker jeg også at det er jo slik at ting som har vært vanskelige før, ofte kan følge oss, selv om det ikke er like vanskelig nå eller man er kommet over det. Jeg må si at jeg synes du håndterer det på en god måte. Samtidig når man håndterer det alene, så kan det også føles ensomt og utfordrende. Jeg foreslår om du kanskje oppsøker noen andre enn kjæresten din også som du kan snakke med i ny og ne? Her kan fastlegen din eller helsestasjon for ungdom være til hjelp.  

Ønsker deg alt godt og lykke til! :o)

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 21.3.2020

Oppdatert: 21.3.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål