Jeg føler irritasjon over mamma

Jente, 17

Hei! Jeg har noen problemer når det kommer til irritasjon. Som regel er jeg en glad jente som ikke blir fort irritert, dette gjelder egentlig hele tiden med alle utenom min mor. Det er en veldig rar følelse, for hver gang vi er i samme rom blir jeg sur og irritert på henne uten at hun har sagt noe. Selv opplever jeg den samme energien tilbake og vi har ikke akkurat ett godt forhold. Jeg har prøvd å snakke med henne om dette, for å fortelle henne at det gjør vondt å føle en sånn irritasjon, og at jeg vil heller være venner/bestevenner enn fiender. Vennene mine føler at de kan snakke med moren sin om alt, og dette ønsker jeg også inderlig, jeg vil også kalle moren min for min bestevenn. Men som svar fra henne fikk jeg at hun ikke har intensjon om å være bestevenn med barna sine men en forelder som oppdrar barna sine. Jeg lurer derfor på om d finnes tips til hvordan jeg kan styre irritasjonen, og bli venn med henne, men hun har så lite interesse i å forstå meg. Kan dere hjelpe?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 17 år!

Jeg kan forstå at det er slitsomt å føle irritasjon ovenfor moren din hjemme. Jeg leser at du har mye omsorg for moren din, og det er veldig fint. Det er jo ofte sånn at det kan gå litt opp og ned i relasjonen man har til foreldrene sine. Særlig når man er tenåring så kan det være litt ekstra utfordrende.

Jeg forstår hva du mener, at du gjerne ønsker å være fortrolig med henne og også ha en vennskaps relasjon. Det er jo litt sånn, at en del foreldre opplever at de ikke ønsker å være bestevenn, men foreldre. Det er jo klare forskjeller mellom en foreldre og en bestevenn, men jeg forstår ønsket ditt om at hun skal være en venn også.

Jeg tenker at hvis du snakker mer med henne om hva du tenker og føler, så kan det kanskje hjelpe dere. At du er klar over at hun er moren din, men at du også ønsker å kunne gjøre koselige ting sammen, eller bruke tid sammen hvor hun ikke bare er "mamma".

Jeg tenker det kan være en idè om du og moren din setter dere ned, og snakker sammen om hvordan dere har det hjemme nå, og hvordan dere ønsker å ha det?

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med moren din om det, så foreslår jeg at du snakker med en lærer eller helsesykepleier på skolen når den åpner igjen. De kan også snakke med moren din hvis du ønsker det. Disse kan også hjelpe deg gjeldende at du har skilte foreldre.

Her er følgende forslag til hvordan du kan gå fram og hva dere kan ta opp hjemme:

hva som er utfordringene hjemme
Hvordan du opplever det
hvordan du tror at du kan bidra til at det blir bedre
hva du tenker familien din kan gjøre for at du har det bedre

Hvis det er ting du irriterer deg over eller mamma irriterer seg over, kan man finne en løsning på dette? Ta litt mer hensyn til hverandre?
Også at dere har begrenset med "kjefte/krangle tid". Dette gjelder begge veier - at man snakker om ting, og blir ferdig med det. Da slipper man å være lei seg og bli kjeftet på/krangle unødvendig lenge.

Vær klar og tydelig på hva som skal til for at du skal ha det bedre hjemme, og i kommunikasjonen med moren din. Vær åpen for å skape en dialog og møtes på halvveien. Da blir det lettere for alle sammen.

Jeg tenker også at det er viktig at alle skal få lov til å være seg selv hjemme, sånn som de er. Samtidig så er det både viktig og riktig at man også skal ta hensyn til hverandre og sammen bidra til at alle har det bra.

Håper noe av dette var til hjelp. Se artiker under for flere tips og triks. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 27.3.2020

Oppdatert: 27.3.2020