Mor sier jeg er sur og frekk når jeg ikke er det! Hva kan jeg gjøre?

Hei gutt 20 år.

Det er ikke noe rart du blir sur og irritert når moren din sier du er sur, de gangene du ikke er det. Det kan virke som om moren din kanskje misforstår ansiktsuttrykket ditt, slik at hun synes du ser sur ut selv om du vet at du er nøytral og vanlig i ansiktet. Da vil ikke påstanden fra moren din stemme overens med slik du har det inni deg.

Er det når dere er uenige om noe at hun sier det? Dersom det er i en diskusjon, så kan det hende at moren din tenker at du kommer til å bli sur av diskusjonen. Kanskje hun har fått det som en vane å si det? Eller at det er et slags kranglemønster du og moren din har? Dere diskuterer, hun sier du er sur, du blir sur fordi hun sier det, og så får hun bekreftet det hun sa først.

Eller det kan til og med hende at det er hun som er sur, men heller sier til deg at du er det. Det kan være ganske vanlig at vi mennesker beskylder andre for en følelse, for eksempel sinne eller surhet, mens det er vi selv som har de følelsene. Dette kan vi tenke, men det har gjerne lite for seg å si det til den andre. For det kan skape enda sterkere negative følelser.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å tenke på det at du rent faktisk ikke er sur, og da rolig avvise det, enten til henne eller for deg selv i tankene. Du kan også tenke at hun misforstår ansiktsuttrykket, men det er ikke lurt å si det. Du gjør deg selv en god tjeneste dersom du klarer å være rolig slik at moren din ikke får bekreftet det hun sier.

Det kan være krevende å holde seg i ro dersom en annen kommer med urettferdige beskyldninger, men av og til er det det eneste som hjelper. Da kan i alle fall ikke moren din påstå at du er frekk eller ufordragelig, for du har jo ikke sagt noe i det hele tatt!

Hva mente du med at det ikke hjelper å ignorere spørsmålet? Betyr det at hun gjentar påstanden flere ganger dersom du overhører kommentarene? Klarer du da å si rolig til moren din at du ikke ønsker hun skal si det hun sier? Da setter du i så fall en tydelig grense, fremfor å begynne å krangle hvor det blir påstand mot påstand. Det er mange som synes det er nyttig å gå ut av rommet og finne tilbake til en rolig pust, før man fortsetter med den samtalen som skapte de negative følelsene. 

Jeg håper du har fått noen tanker om hvordan du kan møte situasjonene med moren din. Jeg ser at du er tjue år. Da kan det også være en trøst at dette ikke kommer til å vare evig, for du skal vel kanskje snart flytte for deg selv.

Jeg har lagt ved en artikkel til deg som du kan lese hvis du vil.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.