Krangler mye med mamma og da kan jeg tenke at jeg hater henne. Det er vondt

Hei

Det er fint at du skriver inn til oss, også når du bare har masse tanker. Det trenger ikke være et konkret spørsmål. Det kan være lurt, og det kan føles godt, å prøve å sortere tankene og opplevelsene sine ved å skrive dem ned slik du har gjort her. Det i seg selv kan gjøre at det roer seg litt med følelsene "på innsiden" av kroppen din.

Når jeg leser det jeg skriver her, lurer jeg på om du strever med mye dårlig samvittighet og skam over tankene som kommer etter at du har kranglet med mamma? Det syns jeg ikke du fortjener å ha. For meg høres det ikke ut som at du hater mamma. Det høres mer ut som du hater å krangle med mamma og du hater at hun sier krenkende ord til deg, som at du er frekk og respektløs.

Ellers, kan jeg fortelle deg dette om tanker: Det er normalt å tenke masse rart, dumt, flaut eller fælt, uten at det har rot i virkeligheten. Tanker er bare tanker, det betyr ikke at det er sant selv om man tenker det. Hjernen lagrer ofte tanker vi har tenkt mange ganger og dermed oppfører disse tankene seg som sannheter. Men det er de ikke! Det som er viktig er hvordan vi forholder oss til tankene våre. Det beste er å bry seg mest om de tankene som hjelper oss, og mindre om de tankene som bare er til bry og gjør det verre for oss (slik som at du får dårlig samvittighet ved å tenke at du hater mamma). Hvis du bryr deg mindre om hva de vanskelige tankene betyr, kan du egentlig bare få være litt i fred. Du kan forstå de vanskelige tankene dine som en reaksjon på at det nå for tiden er vanskelig mellom deg og mamma. 

Det høres ut som at du og moren din krangler mye. Det virker slitsomt! Du skriver at mamma blir sur og sier at du er respektløs og frekk, hvis du prøver å si din mening. Det skjønner jeg at du ikke liker. Det er forsåvidt ganske normalt at foreldre og ungdommer krangler. Ungdommer vil gjerne være mer selvstendige og viser mer og mer frem sine egne meninger til foreldrene. Ungdommer blir lettere sure og avvisende til foreldre i puberteten, det er en del av en riktig og normal utvikling mot å klare seg mer selv. Den typen oppførsel kan foreldre forstå som respektløshet og frekkheter. Tror du det kan være sånn mellom deg og mamma? 

Jeg lurer også på hvordan moren din har det med seg selv? Kanskje har hun mye stress i voksenlivet sitt, som gjør henne sur, og som dermed går ut over deg? Kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil og så ender hun heller opp med å si dårlige ting om at deg. Det er typisk at når man egentlig er bekymra eller stressa så ender man opp med å bli sint på andre. Fordi sinne er på en måte en lettere tilgjengelig følelse og lettere å uttrykke.

Hvis du finner en passende anledning kan du snakke med mamma om alt du tenker på. Tror du det vil hjelpe? Si til mamma at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil hun skal lytte til deg uten å avbryte. Si at du blir veldig lei deg av at dere krangler så mye. Kom med så konkrete eksempler som mulig på ting hun sier som kan såre deg. Fortell at du ofte kan bli sint på henne i etterkant, og at du får tanker du ikke liker å ha i hodet. Og at dette ønsker du en slutt på! Det er modig av deg å forsøke å snakke om dette, for da må du fortelle noe som er litt vanskelig om deg selv. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på mamma, jo bedre er det.

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma også fokuserer på det du får til og det som er fint med bare deg. Jeg tipper, at hvis mamma gjør mer av  dette vil roe ned de vanskelige tankene du kan få. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over hvordan tankene dine påvirker forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du er veldig glad i henne og at du ønsker et bedre forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med henne. 

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å gjøre noe med det du syns er vanskelig. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten