Jente 13 år: Broren min kan bli veldig sint. Jeg blir redd og bekymret.

Hei

Ut ifra hva du skriver forstår jeg godt at du er redd og bekymret, både for broren din, og helt sikkert for de andre i familien og. Det høres ut som om vanskelighetene rundt broren din har gjort dere fortvilte alle sammen. Da er det helt riktig å ta grep og be om hjelp, slik du nå gjør.

Du skriver at broren din har sinneproblemer og at han kan både brøle og banne, og dytte mamma og pappa. Du skriver at han brøler så høyt at du blir redd for om naboene hører det! Da skjønner jeg at dette er ganske voldsomt. Selv om det er riktig som faren din sier, at man ofte blir mer sint og eksplosiv av å komme i puberteten, høres dette likevel ut som noe mer alvorlig. Det får meg til å lure på om broren din har det veldig vanskelig i sitt eget liv på noe vis? Ofte, når man er mye sint og viser mange sterke følelser, så kan det ligge andre ting bak, som ikke synes så godt. Hva tenker du; kan det være  årsaker til at broren din har det så vondt at han blir så sint som han blir? Har han det vanskelig på skolen, kanskje, eller med det sosiale/venner? Ruser han seg? Eller er det noe dumt som skjer hjemme mellom han og foreldrene dine som han reagerer på, tror du? 

Broren din er snart 18 år og han begynner å bli en ung voksen mann. Men enn så lenge bor han hjemme og han er ikke myndig. Da er det foreldrene deres sitt ansvar å hjelpe han. Det er også foreldrene deres sitt ansvar å beskytte deg fra det som gjør deg redd. De bør snakke med deg om hva som er årsaken til at ting er som de er, hvis det er grunner du ikke vet om. De bør også snakke med deg om hvordan du har det og hva de kan gjøre for å trygge deg. 

Jeg skjønner at du ikke vil fortelle til noen at du ligger alene på rommet og gråter. Det er ikke lett å si sånne ting, det kan føles flaut og sårt. Men jeg syns du skal fortelle dette til foreldrene dine likevel fordi de trenger å få vite hvor mye det som skjer hjemme går inn på deg. Du trenger støtte fra dem og da må du fortelle hvordan du har det <3

Du kan be mamma og pappa om en prat, der du sier hvor vanskelig du syns det er hjemme, og der du sier litt om hva du trenger for at det skal bli bedre. Det er lurest å prate når det er rolig. Kanskje en gang broren din ikke er der? Har dere noen øyeblikk alene? Bruk dem! Prøv å fokusere på hvordan du har det. Det kan hende de ikke har hatt overskudd til å følge nok med på akkurat det! Så du må hjelpe dem å forstå hvordan det er å være deg i familien akkurat nå.

Kanskje må foreldrene dine ha hjelp av noen utenfra til å finne andre måter å håndtere broren din på, slik at ting roer seg hjemme. Du kan gjerne vise denne siden til mamma eller pappa: foreldrehverdag.no. Her er det mye nyttig informasjon til foreldre som syns det er vanskelig å håndtere sinte barn.

Og så blir jeg nysgjerrig på: Finnes det øyeblikk der dere har det fint sammen? Ingen er sinte hele tiden. Er det stunder der du ikke er redd, eller du merker at det er OK å snakke med broren din? Er det noe dere liker å gjøre sammen? Hvis du opplever en fin stund med broren din så husk å si høyt at du har det fint med han, så han hører det (hvis du klarer, for det er heller ikke så lett å si sånne ting..). Si hva du liker ved han. Din støtte kan være viktigere for han enn du aner.

Men til syvende og sist vil jeg understreke at det er foreldrene dine sitt ansvar å beskytte deg fra det som gjør deg redd ved broren din sin oppførsel. Jeg tenker at foreldrene dine trenger hjelp til å gjøre det trygt hjemme. Hvis det ikke blir bedre veldig snart vil jeg rett og slett anbefale deg at du ringer barnevernet. Sjekk denne linken for å finne ut hvor du skal ta kontakt. Det avhenger av hvor du bor. Barnevernet kan tilby foreldrene dine veiledning og støtte, slik at de kan klare å ta godt vare på både deg og broren din. Barnevernet har ekstra fokus på å hjelpe familier nå som Corona herjer og mange strever ekstra mye med å finne ut av familielivet.  

Jeg håper dette var til hjelp. Det er fint at du vil gjøre noe for å løse problemene hjemme, det betyr at du bryr deg om alle i familien din, tenker jeg. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten