Jeg klarer ikke å være i et forhold. Er det noe galt med meg?

Hei jente 17 år!

Først vil jeg at du skal rose deg selv for at du sender inn spørsmål til oss, og for at du selv gjør det du kan for at du kan få det bedre!

Jeg synes at du virker som en klok og reflektert jente. Jeg vil først si at det ikke er noe galt med deg. - Men jeg kan forstå at du blir frustrert og lurer på hva som er best å gjøre.

Jeg leser at du har vært i tre ordentlige forhold og at du opplever å miste følelsen etter hvert. Jeg tenker at siden dette skjer etter ganske kort tid, så kan det være flere grunner til dette. Jeg tror det beste er at du snakker med noen og utforsker det selv.

Det er naturlig (i dagens samfunn) at man kanskje har noen partnere før man senere finner den man ønsker å være sammen med. Så det er også helt ok, og i blant til det beste, hvis det blir slutt. Men hvis det blir slutt med en som er virkelig fin og en god match, så kan jo det også være leit og dumt.

Jeg tenker at det kan være godt for deg å snakke med noen om dette. Her foreslår jeg fastlegen din eller helsestasjon for ungdom. Her kan du få hjelp av en profesjonell til å og være der med deg i å utforske hvorfor det kan oppleves slik det gjør, og hvordan du kan gå fram videre.

Jeg tenker når du opplever at det er annerledes så kan du stille deg selv følgende spørsmål:

• Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
  
  
• Er det noe annet enn det jeg trodde?
  
  
• Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
  
  
• Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser?
  
  
• Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.

Noen kan oppleve etter en lang tid at forelskelsen har gått over, og at det blir mer til kjærlighet. Dette er ganske naturlig og vanlig når det har gått en viss tid. Da er ofte den "store forelskelsesfasen" over. Da sier man ofte at forholdet kan endre seg i dynamikken, og at det kan oppleves å gå mer over i vennskap, kjærlighet og forpliktselse.

Da trenger man ofte bli kjent med partneren litt på ny, og fra andre vinkler. Her er det viktig å fortsette å gjøre hyggelige og romantiske ting (hva det enn er for det paret), og fortsette å styrke samhørigheten.

I denne overgangen, så kan man oppleve eller tro at man mister følelser. For noen så gjør de det, eller for andre så kan kjærligheten kan ha endret litt form. Man kan også oppleve at ting kanskje ikke er så bra som man skulle ønske, og at man ikke var en så god match allikevel.

Det kan være at for noen så trenger de å være alene og utforske en del ting selv. Men da hjelper det ikke at man da går inn i ett nytt forhold, før man har "gjort det man skulle gjøre". - Altså finne ut av ting med seg selv, eller tenke igjennom hvorfor man tenker og gjør som man gjør. Samtidig så tenker jeg at det ikke er noe godt for noen å gjøre slutt med noen som man har det bra med, og som kan være et fint og godt forhold. Da bør man heller bli værende i forholdet, men jobbe med seg selv ved siden av.

Håper noe av dette var til hjelp. Vi har noe artikler som kan hjelpe deg. Legger ved disse under, les disse. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.