Jeg sliter med commitment isssues.

Hei jente 19 år!

Først vil jeg at du skal rose deg selv for at du sender inn spørsmål til oss, og for at du selv gjør det du kan for at du, og dere kan få det bedre!

Når deg gjelder commitment issues som du selv kaller det, så tar den en del innsats ved å lære seg selv å kjenne bedre før man føler at man kan "være enig med seg selv". Jeg har desverre ikke en ferdig løsning til deg, men jeg kan være her med deg og hjelpe deg med å reflektere.

Her er noen punkter fra min side som du kan tenke over:

1. Man kan kanskje oppleve at forholdet kan endre seg i dynamikken, og at det kan gå mer over i vennskap, kjærlighet og forpliktelse. Eller at disse komponentene kommer tydligere frem. Da kan man bli usikker i forholdet.
   
   Da trenger man ofte bli kjent med partneren litt på ny, og fra andre vinkler. Her er det viktig å fortsette å gjøre hyggelige og romantiske ting (hva det enn er for det paret), og fortsetter å styrke samhørigheten. Se forslag til artikkel under for hvordan man kan bli bedre kjent med kjæresten sin.
   
   
2. Når det gjelder følelser og at de kan endre seg, så er dette er ganske naturlig og vanlig når det har gått en viss tid også. Da hender det at man sier at den "store forelskelsesfasen" over. Eller så har man kanskje ikke vært så forelsket, men man har det bra sammen og trives i forholdet det.
   
   I denne overgangen, så kan man oppleve eller tro at man mister følelser. For noen så gjør de det, eller for andre så kan kjærligheten kan ha endret litt form. Man kan også oppleve at ting kanskje ikke er så bra som man skulle ønske, og at man ikke var en så god match allikevel. For noen så hjelper det å jobbe med forholdet, mens for andre så er det best å si takk for fine stunder, men gå hvert til sitt.
   
   
3. Jobb med deg selv, og bli mer kjent med deg selv: Første steg er å bli mer kjent med egne tanker og følelser. Ofte så er det viktig å registrere hva man tenker på og lurer på, men det er ikke alltid at man trenger å gjøre noe med det man tenker. En tanke er jo bare en tanke, men det er når man gjør noe med den at det blir til virkelighet.
   
   
   
4. Når du er usikker spør deg selv:
   Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
   Er det noe annet enn det jeg trodde?
   Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
   Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser?
   
   Ja, han har noen irriterende sider. Kan jeg lære meg å leve med dette?
   
   Hvordan er livet mitt med han, og hvordan hadde det vært uten han? Sistnevnte vet man ikke, men hvis man stadig drømmer om et liv uten en person så bør man tenke litt over hvorfor, og om det er noe man ønsker.
   
   
5. Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.
   
   
6. Det er naturlig (i dagens samfunn) at man kanskje har noen partnere før man senere finner den man ønsker å være sammen med. Så det er også helt ok, og i blant til det beste, hvis det blir slutt. Men hvis det blir slutt med en som er virkelig fin og en god match, så kan jo det også være leit.
   
   
7. Jeg tenker at det kan være godt for deg å snakke med noen om dette. Her foreslår jeg en god venn, helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen. Her kan du få hjelp av en profesjonell til å og være der med deg i å utforske hvorfor det kan oppleves slik det gjør, og hvordan du kan gå fram videre.

Les artiklene under, de kan hjelpe deg! Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.