Mamma sliter psykisk. Jeg føler det er min skyld.

Hei!

Det er forståelig at du ble "satt ut" av det!

Du visste jo ikke at hun strevde med angst og mental helse! Det er helt normalt å ha krangler med foreldrene sine, spesielt i ungdomstiden. Da kan nok de fleste kjenne seg igjen i at det kan bli vanskelige situasjoner med foreldre. Dette skal foreldre tåle. Det er deres plikt og foreldreoppgave å støtte barn i den utviklingen de er, og de fleste foreldre vet at ungdomstiden er vanskelig for barna sine. Samtidig som det er utfordrende å være forelder.

Det at moren din strever psykisk er vondt for deg å få greie på. Det som er bra, er at du har en mor som tar tak i det og oppsøker hjelp. Det er det ikke alle som gjør, så det skal du være glad for. Det er fort gjort å tenke at dette handler om deg fordi du tenker på kranglene dere har hatt. Det kan være mange grunner til dette, som ikke har med deg å gjøre. Det kan være en periode i livet ting kan være vanskelig på jobb, i en relasjon, overgangsalder etc.

Det er fint at du vil hjelpe moren din i denne tiden. Kan du fortelle henne at du fant brevet? Det var jo fordi du lette etter noe annet. Hvis hun reagerer negativt på det, vil det nok gå over og dere kan få en fin samtale om det. Hvis du er redd moren din skal gå i forsvar og bagatellisere eller fornekte sine problemer, kan du lese artikkelen jeg legger ved under svaret mitt, som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår deg. Det er en måte å samtale på som gjør at den andre ikke går i forsvar. Moren din kan få si noe om situasjonen sin, og så kan du spørre henne om hvordan du kan støtte henne i denne tiden.

Det er allikevel viktig at du vet at voksne har ansvar for sin egen helse og hvordan de har det, det er ikke du som skal forandre deg, men kanskje dere kan snakke om hvordan dere kan unngå vonde krangler.

Jeg legger ved noen artikler du kan se på under svaret.

Lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten