Forventninger om mye dugnad.

Jente, 16

Hei! Jeg har vokst opp i en menighet som er kjent for å jobbe mye dugnad. Jeg har egentlig aldri hatt noe i mot å jobbe dugnad før nå nylig. Jeg jobber allerede som snekkerlærling annenhver uke, og har lange arbeidsdager hvor jeg blir skikkelig sliten etter dagene på jobb. Men likevel maser foreldrene mine om at jeg må delta på dugnadsarbeidet i menigheten. De understreker jo hele tiden at det er «frivillig», men likevel blir de opprørt og sinte hvis jeg ikke ønsker å bli med. Jeg merker virkelig at dette påvirker med psykisk og jeg føler meg ofte egoistisk og overveldet. Gråter ofte også. Jeg aner Ikke hva jeg skal si eller gjøre for å få det bedre. Når jeg prøver å si at jeg er sliten og ikke vil, så hører de ikke på meg og kjefter i stedet. Hva skal jeg gjøre?🥹

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så leit at du opplever forventninger om mer dugnad enn du klarer å følge opp. Vet foreldrene dine at du gråter og har det vanskelig på grunn av dette?

Kan du fortelle til foreldrene dine alt som er vanskelig og hvordan du opplever press og misnøye fra foreldrene dine sin side? Hva skjer om du har mindre dårlig samvittighet? Det er helt greit at du setter grenser for deg selv. Det bør helst være lystbetont og motiverende å bidra med dugnadsarbeid.

Snakk eventuelt med noen andre utenom familien. Helsesykepleier eller sosiallærer på skolen for eksempel. Tenk igjennom hva du kan bidra med og når. Bestem deg for at du på en høflig måte skal takke nei til andre dugnadsforespørsler. Du kommer sannsynligvis til å oppleve det igjen. At folk har forventninger til deg som du ikke kan innfri. Det er en treningssak å sette grenser og ikke få dårlig samvittighet. Det at foreldrene dine blir sure og kjefter trenger ikke handle om at du har gjort noe galt.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 8.9.2022