Hvordan kan jeg fortelle BUP at jeg ikke har lyst til å leve

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du tenker på dette.

Det er mange som har det som du beskriver, at de har det vanskelig og har lyst til å si i fra til noen, samtidig som de er bekymret for reaksjoner og ikke helt vet hvordan de skal gå fram.

Jeg tenker samtidig at det er viktig at du får sagt i fra, sånn at du kan få riktig hjelp, støtte og trøst. Så jeg er enig med deg i at du burde få fortalt dette til BUP.

Det jeg ofte råder om er rett og slett å bruke det du har skrevet her til oss.

Da trenger du ikke tenke noe nytt eller videre på hva du skal si eller hvordan du skal si det, du kan rett og slett bare vise det du allerede har skrevet om hvordan du har det.

Da får du også samtidig fram at du har bekymringer rundt det å fortelle om dette, at du synes det er vanskelig å forklara kanskje, og at du er redd for reaksjonene til andre.

Når det er noe du forteller de som jobber på BUP så vil det også være sånn at de er vant til å snakke med barn og unge om selvmordstanker og vanskelige ting.

De vil kunne hjelpe deg til å få forklart på hvilke måter dette er for deg, med både tanker og følelser.

Det er ikke nødvendigvis sånn at alle vil få fullstendig panikk av at du har tanker om døden og selvmord, men så er det også sånn at det kanskje bokstavelig talt er livsviktig at du får hjelp med dette.

Så kan du få det bedre og etter hvert forhåpentligvis kjenne på mindre håpløshet.

Hvis du ikke har lyst til å vise akkurat det du har skrevet her til oss, så kan du også skrive det på nytt. Du kan også starte med å skrive noe om at du har lyst til å fortelle noe, men at du er redd og synes det er vanskelig.

Da kan forhåpentligvis BUP hjelpe deg med å få det frem, ved å stille deg flere spørsmål og snakke med deg.

Jeg håper dette hjelper deg å åpne litt opp om hvor vanskelig du har det. Det er ikke så viktig hvordan du starter samtalen eller akkurat hvilke ord du velger, så lenge du kommer i gang med å fortelle.

Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg masse lykke til videre. Husk at ingenting er håpløst, selv når det kjennes sånn ut.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no