Hvordan fortelle foreldrene mine at jeg ikke har lyst til å leve lenger?

Kjære deg

Jeg støtter deg i at du bør fortelle foreldrene dine om dette. Foreldre ønsker det beste for barna sine og det er viktig at de vet hvordan du har det slik at de kan støtte deg på best mulig måte.

At det kan være vanskelig å fortelle det har jeg full forståelse for. Det oppleves nok veldig nært og personlig for deg.

Samtidig ønsker du nok å beskytte foreldrene dine. Det gjør du best ved å fortelle hvordan du faktisk har det. Foreldre opplever det mye verre om de forstår i etterkant at de ikke så hvordan du hadde det, eller ikke fikk hjelpe deg.

Det er vanskelig å vite akkurat hvordan foreldrene dine vil reagere. At de blir bekymret for deg er naturlig. For dem er du viktig og umistelig.

Kan du innlede med å si at du tror du er deprimert og at du tenker du trenger hjelp?

Kanskje vil foreldrene dine spørre hva som gjør at du tror du er deprimert. Da kan du svare at du strever med å finne en mening med livet. Det kan være en mildere måte å fortelle hvordan du har det.

Når du har begynt å fortelle, er det stor sjanse for at resten kommer av seg selv.

Ikke vent med å fortelle dette. Kanskje opplever du at en av foreldrene dine kan kjenne seg igjen i hvordan du har det og vet hva som kan være til hjelp for deg.

Du kan oppsøke hjelp selv. Snakk med helsesykepleier på skolen din, eller fastlegen din. De kan vurdere om du bør henvises til BUP.

Disse personene kan snakke med foreldrene dine, slik at de får en forståelse av hvordan du har det og hvordan de kan være en god støtte for deg akkurat nå.

Jeg har lagt ved relevant informasjon og gode tips til deg under her.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no