Jeg går i behandling for PTSD, men tør ikke si noe om graviditeten

Kjære jente 18 år

Så bra at du får hjelp og har startet opp med behandling. Det tror jeg blir bra for deg!

Det er viktig at du får til å si noe om dette til behandleren din. Jeg forstår at det kan kjennes vanskelig, men det er essensielt at dette blir snakket om. For det er noe du tenker mye på nå og som preger deg en god del.

Kanskje du kan vise det du har skrevet inn til oss her i ung.no til behandleren din? Eventuelt så kan du skrive noe om graviditeten og gi det til behandleren din i forkant av en samtale dere skal ha?

For mange kan det hjelpe å skrive om det først og så snakke litt etterpå. Kanskje det kan være til hjelp for deg?

Det er ikke uvanlig at en starter forsiktig med å fortelle om det som føles så vanskelig i starten av en behandling. Alt skal ikke frem med en gang. En jobber seg steg for steg igjennom det vonde. Det er behandleren din klar over, og det er helt greit at du til nå ikke har snakket om dette. Det er jo ekstra vanskelig for deg, og det er sikkert mange følelser knyttet til at du var gravid og ikke kjente noe til det før det ble en spontan abort. Jeg forstår at det er vanskelig for deg, men jeg er sikker på at det vil være godt for deg å få snakket om og få bearbeidet.

Du har nå en unik mulighet til å jobbe deg igjennom vanskelige fortid og strevsomme følelser. Benytt deg av det og jobb godt med deg selv! Vær åpen og ærlig, og søk støtte hos de du har rundt deg. Det trenger du.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen