Prater om det som er vanskelig, men føler ikke de tar det på alvor

Jente, 14

Hei. Jeg er i samtaler med Bup og barnevern. Og jeg hadde 3 folk å orate med på ungdomsskolen. Men nå er ingen av de «tilgjenglig» jeg føler jeg går flere dager uten om å få prate om tankene. Så de blir egentlig mere stengt inne i hode mitt. Jeg spurte en fag arbeider om jeg kan prate med henne hvis det blir ikke, fordi jeg ikke føler helsesøster tar meg på alvor. Fag arbeideren sa at det et bedre de «proffosjonelle» inne For det faget tar det. Og at det er dumt Hvis vi mater De vonde tankene. Men jeg kan jo ikke tenke på det hele tiden heller. Da vil panikk anfall komme. Forie gang jeg prøvde å ikke prate om det, så fikk jeg 4 panikk anfall på rad. Skolen tar meg aldri alvorlig. Jeg skal prøve å si dette til bup, så kanskje de kan gjøre noe med det også. Men det virker ut som om skolen heller bryr seg om alt annet enn psykisk helse. Jeg har jo prøvd å ta livet mitt på skolen, og det fortalte jeg jo også til fag arbeideren. Men de bryr seg jo tydligvis ikke.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år!

Først vil jeg si at det er veldig bra du har fått hjelp. Det er trist å høre at du ikke føler du blir tatt på alvor, men jeg støtter deg fullt ut. Snakk med behandleren din på BUP. Det er viktig du får hjelp og støtte.

Kan du snakke med foreldre? Foreldre er ofte gode støttespillere når en har det vanskelig. Kan du snakke med de om hvordan du har det? Har du noen andre voksenpersoner du stoler på? En har behov for litt ekstra støtte, omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig.

Behandleren din på BUP kan hjelpe deg. Her kan du fortelle om tankene dine og også hva som skjer i etterkant. Ofte er det slik at det å snakke om det vanskelige kan gjøre at det blir verre. Dette er helt normalt og mange opplever at en kan få flere panikkanfall. Det er svært ubehagelig, men ikke farlig. Du og behandleren din kan sammen komme frem til strategier for å håndtere dette og hva som er riktig for deg.

Hjelp til å snakke med skolen. Du har også rett på en indviduell plan (IP). Dette er et verktøy for at de som skal gi deg støtte kan samarbeide godt. Her kan dere ha faste møter med jevne mellomrom for å gå gjennom hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer. På denne måten kan skolen får bedre oversikt over hvordan de kan hjelpe deg.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 31.5.2020

Oppdatert: 31.5.2020