Har selvskadet, selvmordstanker, gråter. Vil finne ut om jeg er deprimert

Hei, jente på 13 år 

Så fint at du spør om råd og hjelp når du trenger det. Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan. 

Det høres ut som du har masse å tenke på og at du ikke har det så greit med deg selv nå. Du spør om du bør snakke med noen eller la være. Jeg tenker det er lurt å snakke med noen. Slik jeg forstår deg så er det dette du ønsker selv også men gruer deg fordi du ikke ønsker at din mor skal vite det.

Jeg vet ikke hva det er som gjør at du tenker at din mor ikke skal vite at du har det vanskelig. Kanskje er du redd for å skremme eller bekymre henne. Dette er vanlig å tenke. Det kan være lurt å forsøke å sette seg inn i mamma sitt perspektiv og tenke hva hun ønsker for deg. Jeg tenker at det er sannsynlig at din mor ville ønsket å hjelpe deg og vite om hvordan du har det heller enn å ikke vite dette. Ved at din mor ikke vet hvordan du har det så kan hun heller ikke støtte eller hjelpe deg på optimal/best mulig måte. De fleste foreldre ønsker å vite hvordan barna/ungdommen deres har det og ønsker å hjelpe på best mulig måte. Det er mer skremmende for en mor/far å ikke vite om alvorlige ting heller enn å vite det. Håper du forstår hva jeg mener.

Det høres ut som du har mange følelser inni deg som du sitter alene med. Du gråter hver dag og har både selvmordstanker, selvskading og tanker om å spise lite. Dette sier meg noe om at du trenger å få satt ord på tankene og følelsene dine. Når det gjelder det å sulte seg/få for lite mat så vil dette forverre plagene og er ikke bra for deg. Det beste for å holde oppe en stabil psykisk helse er å få i seg mange nok og ofte nok måltider. Da får man mer energi, bedre konsentrasjon og er mindre sårbar for å bli nedstemt/deprimert. 

Når det gjelder at faren din slår deg på rompa så er dette ikke greit når det ikke er greit for deg. Det kan hende han tror det er morsomt eller ikke mener noe med det - men det er din kropp og det skal ikke være ubehagelig for deg. Slike ting kan være vanskelig å ta opp - men det kan være lurt å si fra neste gang det eventuelt skjer. Du kan si at "ikke slå meg på rompa, vær så snill, jeg synes ikke det er OK". Da har du sagt ifra til pappa og han vet hva du mener om det. Da er det viktig at han respekterer dine grenser. Det er som sagt ikke OK at han gjør dette når du ikke synes dette er OK. 

Det kan høres ut som om mange av problemene dine henger sammen og husk at dersom du får hjelp til å takle en del av det som er vanskelig så vil gjerne de andre tingene også bli bedre! Så det er ikke alltid så mye som skal til for å komme inn i et bedre spor.  

Jeg råder deg til å gå til fastlegen eller Helsestasjon for ungdom. Der kan du få en vurdering om du trenger henvisning videre til psykolog/BUP. Les mer om dette her.

Ønsker deg alt godt og håper du snart får det bedre. Jeg heier på deg og sender deg en god klem <3 

Med vennlig hilsen psykologen