Hvorfor er jeg så nedpå og trist for tiden?
Jente, 13
Hei. Jeg har aldri følt meg nedpå, og har alltid vært en livlig person. Opp igjennom årene har den livligheten forsvunnet litt og litt. Jeg har lurt en stund på om jeg har depresjon. Humøret mitt har vært overalt i det siste, og jeg har begynt å gråte av de dummeste tingene. Jeg har prøvd å kutte for å se hva folk mente med at det "slapp ut stresset og smerten" men det funka ikke for meg. I dag hadde jeg en periode hvor jeg begynte å gråte så mye at jeg ikke fikk puste, og de minste tingene fikk meg til å gråte igjen etter å ha roet meg selv ned. Er dette ett panikk anfall? Jeg tørr ikke snakke med noen om dette fordi det er en stigma rundt depresjon i tenårene og folk mener at det vbare er for å "virke kul." Jeg finner ikke glede i ting lenger, og jeg har bare blitt slapp og utmattet. Samtidig kan jeg være helt motsatt. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg?
Svar
Hei jente 13 år.
Så fint at du skriver til ung nå som du føler deg så nedpå og trist. Det er sikkert litt skummelt å kjenne på at du forandrer deg som person. Du skriver at du tidligere var en livlig person, men nå så har dette begynt å endre seg.
Siden du er 13 år så tenker jeg at du har kommet i puberteten. Det vil si at kroppen din og psyken din endrer seg langsomt og mange opplever at de mister mye av det gamle "jeg". Det er ikke bare kroppen som endrer seg fra barn til ung voksen, men også det mentale. Det vil si måten du er på, tenker på og oppfører deg som. Det kan hende at du føler på at du mister kontrollen på den jenta du tidligere var og dette sammen med hormoner kan få deg i en ubalanse følelsesmessig.
Den store produksjonen av hormoner i puberteten kan gjøre at du føler at du mister litt kontrollen. Det kan være vanskelig å styre seg selv, enten det er seksualitet eller andre følelser. I det ene øyeblikket er alt helt greit, og det er til og med veldig bra og i neste øyeblikk kan du føle deg veldig trist, alt blir helt feil. Det kan ta litt tid før man føler at man har mer kontroll.
Noen snakker lett om hva de føler og hvordan de har det. Andre sier ikke så mye, men har mange tanker og følelser som de ikke deler med noen. Det hjelper å snakke med noen om hvordan man har det. For andre kan det å skrive eller kanskje tegne eller lage musikk, være måter å uttrykke følelsene på.
Du skriver at du vil ikke snakke med noen om dette fordi det er en stigma rundt ungdom og depresjon. Det er ikke slik at du trenger å være deprimert selv om du kjenner at du har det vanskelig nå. Det er helt normalt og føle seg trist og lei i mange perioder i løpet av livet. Det å få en diagnose på depresjon tar gjerne lang tid å få. Men, selv om det mest sannsynlig at det du kjenner på er helt normalt så vil jeg anbefale deg å snakke med noen om det du nå går igjennom. Da slipper du å kjenne på redsel for at noe kan være galt med deg. Hvis du gjør det og fortsatt ikke kjenner at det hjelper så finnes det også videre hjelp å få. Hvis du ikke vil snakke med noen du har nær så ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Da kan du få snakke om hvordan du har det og dere kan sammen finne måter som kan trygge deg gjennom den tiden du er i nå.
Du avslutter med å skrive at du også føler deg slapp og utmattet og samtidig så kan det være helt motsatt. Kanskje kan du dra en tur til fastlegen din bare for å sjekke blodverdiene dine. Du vet at hvis du har litt lite jern i kroppen så kan det få deg til å bli trøtt osv.
Jeg legger ved noen artikler du kan lese.
Ønsker deg en fin pubertetstid og håper at svaret var til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen
Helsesykepleier, ung.no.
Besvart: 7.4.2020
Oppdatert: 7.4.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



