Spørsmål og svar

Mamma er utro mot pappa, det sårer meg

Jente, 13

Hei. Moren min er utro mot pappa, og papp vet det. Pappa ble veldig lei seg da han fekk vite det. Men han sa han ikkje vil gå fra ho før en lillebroren min blir litt eldre. Eg har sagt ifra til hun att hun ikkje kan vere utro men hun hører ikke på meg. Hun fortsetter bare, pappa tok en snakk med hun en gang men da blei hun berre veldig sur å sa hun sku ta med lillebroren min å stikke vekk, men hun gjor det ikke. Mamma å pappa er gift. Men eg ser mange bilder der med mamma å den fyren. På telefonen henna. Å det sårer meg, eg griner til eg sovner kvar dag. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei

Du forteller om en veldig vanskelig situasjon, både for deg og de andre i familien din. Ut ifra det du skriver forstår jeg at du vet ganske mye om utroskapen og det foreldrene dine krangler om i forbindelse med dette. Du prater med mamma om hva hun bør gjøre videre, du har hørt at mamma og pappa har prata om det og du ser bilder av mamma og den fyren hun er utro med. Det høres ut som du har blitt involvert i dine foreldres konflikt på en måte som ikke er så god for deg. Situasjonen som mamma og pappa står i nå er selvsagt veldig vond og vanskelig. Men den er deres ansvar som voksne. Selv om det er viktig at de prater med deg om det som skjer på en måte som du kan forholde deg til, bør du slippe å involvere deg i konflikten eller ta parti med en av dem når dere står midt oppi dette. Det er mamma og pappa, som er voksne, som skal håndtere parforholdet sitt og finne ut av veien videre. 

Jeg forstår hvis du er veldig lei deg og fortvilet nå. Det er ikke rart at du gråter og er såra. Det at foreldre krangler og kanskje skal gå fra hverandre er noe av det vondeste et barn kan oppleve! Men husk at uansett hva som vil skje videre så er du datteren til mamma og pappa og de vil alltid være foreldrene dine. Du kan få ha dem sammen inni hjertet ditt selv om de to kanskje ikke får til å være kjærester nå.

Du har på en måte fått to voksne å bekymre deg for. Moren din, som har vært utro flere ganger, og faren din som er lei seg pga dette. Og kanskje i tillegg, bekymringen for om mamma vil ta med lillebror og stikke. Det er sånn i en familie at når noe skjer med den ene, så påvirker det de andre i familien. Klarer du å fortelle foreldrene dine at dette er vanskelig for deg også? Klarer du å si at du er bekymra og veldig lei deg?

Hvis du klarer å få til en prat er det fint. Foreldrene dine har jo ansvar for deg midt oppi det andre. Du bør derfor snakke med foreldrene dine om hvordan DU har det oppi dette. Altså, ikke snakke med dem om hva de bør gjøre med hverandre men hvor vanskelig det er for DEG å stå i midten av deres konflikt, og å kjenne på usikkerheten for hva som skal skje videre. Prøv å tenke etter hva du skulle ønske at de gjorde eller sa til deg. Hva kunne gjøre det lettere for deg nå? Er det noe annet sted du kunne tenke deg å være for en periode, frem til mamma og pappa finner mer ut av konflikten sin? Hvis du har noen gode, trygge familiemedlemmer i nærheten kan det hende du kan få besøke dem litt ekstra nå i en periode til ting har roet seg hjemme. Foreslå gjerne det for dem. Hvis det er en av foreldrene dine du føler deg mer komfortabel med å snakke med enn den andre, så start med å snakke med den! 

Kanskje trenger du også å snakke med en annen, nøytral voksen om alt det du opplever nå? Jeg anbefaler deg i såfall å kontakte helsestasjon for ungdom. Der jobber det blant annet helsesykepleier, som har taushetsplikt og som kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser, og kan snakke med deg om hvilken rolle du bør ha i denne situasjonen videre. Selv om de har stengt for fysisk oppmøte nå om dagen kan man ringe dem på telefonen og få en god prat der. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer om slike ting så du trenger ikke føle deg rar eller flau over dette. Det viktigste er at du gjør noe for å minske bekymringene dine og for å få klarhet i situasjonen. Du kan også ringe andre hjelpetelefoner for å få prata litt. Du kan ringe til kors på halsensi det med ord eller alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig og de er åpne nå selv om det er Corona-utbrudd.  

Klarer du i tillegg å koble litt av denne situasjonen innimellom og bare være deg, er det fint. Du kan gjøre ting du liker og leve livet ditt, selv om det er vanskelig hjemme. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som jeg tror du kan ha nytte av å lese. Jeg ønsker deg alt godt! 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 9.4.2020

Oppdatert: 9.4.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål