Føler ikke jeg er noe glad i moren min - er det normalt?

Hei

Det er helt normalt å få dårlige følelser, eller å ikke føle noe i det hele tatt for foreldrene sine, når man er ungdom. Det er en del av en naturlig utvikling mot det å skulle løsrive seg og klare seg mer på egenhånd.

Jo eldre du blir, jo mer orienterer du deg ut mot venner og mot livet utenfor familien (som du skriver, er det ikke ekkelt å få klem av venner, bare av mamma). Det at du trekker deg litt vekk fra foreldrene dine gjør deg klar til å ha et selvstendig liv og da er det på en måte litt lurt at du ikke er alt for knytta til dem. Så du trenger ikke ha dårlig samvittighet for de følelsene du har, de er helt normale! Spørsmålet er heler bare hva du sier og gjør mot mamma når du kjenner på de følelsene. Det er ikke noe vits i å f.eks være frekk og si dumme ting tilbake. Det lureste er å forsøke å være ærlig og fortelle litt om de følelsene man har. De fleste foreldre har hatt det akkurat slik selv da de var unge, og det er stor sannsynlighet at de vil forstå. Jeg skal si litt mer om hvordan jeg tenker at du kan snakke med mammaen din om det du føler, litt lenger ned i svaret mitt. 

De fleste ungdommer begynner å bli kritiske til ting foreldre gjør, sier, eller hvordan de oppfører seg. Det pleier å skje et sted i alderen 14-16 år. Det er  mange som føler på akkurat det du beskriver: ting foreldrene gjør er ekkelt og man vil ikke ha dem nære. Man legger merke til små detaljer som før ikke var så rart, og små ting foreldre gjør kan bli helt uutholdelig å forholde seg til. Dette skjer helt uavhengig av om man er adoptert eller ikke.

For meg høres det ikke ut som at du ikke liker mamma. Det høres mer ut som du ikke liker de tingene hun sier og gjør, for eksempel at hun hele tiden maser eller blir sur når du ikke gjør som hun sier. Dette kan du snakke med henne om, hvis du har lyst til at ting skal endre seg. 

Finn en passende anledning der dere har det greit og der det er ro rundt dere og god tid. F.eks kan dere snakke på kvelden, når dere har falt litt til ro. Evt kan dere gå en tur, eller du kan snakke med henne imens dere kjører bil. Si til mamma at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil hun skal lytte til deg uten å avbryte. Si at du opplever at mamma maser mye om dagen og at hun ofte er tett oppe i deg og at dette blir du sliten av. Kom med så konkrete eksempler som mulig på dette, slik at mamma har mulighet til å forstå hva du mener. Du har mange gode eksempler her i spørsmålet ditt til oss. Bruk slike eksempler. Fortell at du ofte kan bli irritert på mamma i etterkant av at hun maser eller er tett på deg, og at du da får følelser som er vanskelige for deg å ha, som at du ikke er glad i henne. Det er modig av deg å forsøke å snakke om dette, for da må du fortelle noe som er litt vanskelig om deg selv. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på mamma, jo bedre er det.

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Du kan også forklare mamma at akkurat nå er du ikke så glad i å klemme og ha henne nære eller hele tiden få klemmer, men at det ikke betyr at du ikke syns hun er snill og at du innerst inne er glad i henne. Jeg tipper, at hvis mamma får høre hvordan du tenker og føler så vil hun forstå. Og det vil roe ned de vanskelige følelsene og tankene du kan få for henne. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over hvordan tankene dine påvirker forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du ønsker et bedre forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med henne.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten