Går det an å ta noen medisiner mot sosial angst?

Hei

Jeg forstår at dette er slitsomt for deg og at du veldig gjerne ønsker å finne en løsning på å få det bedre. 

Forskning viser at den mest effektive behandlingen mot sosial angst er samtaleterapi og at så mye som nesten 85% blir helt friske eller betydelig bedre kun ved hjelp av kognitiv terapi. 

Sosial angstlidelse er den vanligste angstlidelsen vi har og mange ungdommer forteller at de opplever symptomer på angst i sosiale situasjoner. For noen går dette over av seg selv, mens andre har behov for hjelp. 

Sosial angst handler om frykt eller redsel knyttet til sosiale situasjoner. For noen så kan redselen være knyttet til en eller noen få bestemte situasjoner, spesifikk sosial angst. Hos andre kan man oppleve intens frykt bare man er sammen med andre mennesker og frykten er knyttet til flere ulike sosiale situasjoner, generalisert sosial angst. Sosial angst handler om frykt for å dumme seg ut eller komme i et dårlig lyst. Symptomene ved sosial angst er de samme symptomene som for andre typer angst (uro, hodepine, kvalme, nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger, muskelsmerter, problemer med å svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, skjelvinger, irritabilitet, svetting, hjertebank, svimmelhet, tristhet), men trigges altså av sosiale situasjoner. 

Du lurer på om det finnes medisiner mot dette.

Medisinering ved sosial angstlidelse hos ungdom er ikke spesielt utbredt da vi vet at den mest effektive behandlingen er kognitiv terapi (som nevnt over). Dessuten vil spørsmål om medisiner avgjøres basert på alvorlighetsgrad. Tidligere ble det brukt noe som heter benzodiazepiner. Nå vet man at slike medikamenter bare gir kortvarig bedring, og kan skade i form av tilvenning og avhengighet. Det har derfor blitt mer vanlig å bruke antidepressiva, såkalt SSRI-medisin Disse har i enkelte undersøkelser vist seg å virke mot sosial angst uten å gi tilvenning og avhengighet. Det er imidlertid viktig at du vet at du ikke vil få skrevet ut slike medisiner kun etter ønske. Du har behov for utredning med tanke på om du oppfyller kriteriene for denne diagnosen eller ikke, samt alvorlighetsgrad. Videre vil alltid samtaleterapi forsøkes som førstevalg av behandling.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å kontakte fastlegen din. Fortell vedkommende det du skriver her. Sammen vil dere finne ut hvordan dere skal gå frem videre og hva som er den beste løsningen for deg. 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv.

Med vennlig hilsen psykolog