Er dette noke eg MÅ gjennomføre? kor går egentlig grensa for å tvinge meg?

Kjære jente 15 år

Det høres strevsomt ut for deg og jeg forstår at du gruer deg veldig og har mange vanskelige tanker og følelser knyttet til disse planlagte leirskolene på 9. og 10. trinn.

Du har strevd over tid og skriver at du ikke har troen på at det kan bli annerledes for deg og at det å presse deg igjennom ikke vil gjøre noe forskjell. Jeg forstår at du føler deg presset av de rundt deg til å måtte gjennomføre leirskole neste år og at det allerede nå opptar mye tankekapasitet hos deg. Det er uheldig og vil kanskje også bare gjøre at du glemmer litt å være her i nuet og ha det litt godt og. 

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med de rundt deg. Foreldre og lærere. Fortell om hvordan det er for deg og at du tenker masse på dette og kjenner deg låst og tvunget til situasjonen og har altfor mange følelser som du knapt klarer å bære sånn som det er nå. Be om hjelp til å tenke rundt hva du og dere kan gjøre for å lette på situasjonen. Du bør bli møtt med forståelse og de rundt deg må hjelpe deg nå ved å tilby forståelse, støtte og masse kjærlighet. Det trenger du!

Vi som jobber med barn og unge vet at det hjelper å snakke om det og at det finnes god hjelp å få gjennom samtaler og god støtte når det kommer til angst.  Det er kanskje noe du bør vurdere å søke hjelp for nå. Du skal ikke ha det sånn som nå og streve med den angsten helt på egenhånd og over tid. Vit at det finnes gode hjelpeteknikker for angst, og at du kan mestre angsten og leve friere gjennom å jobbe stegvis og i takt med mestringsfølelse og trygghetsfølelse. 

Å hoppe inn i det du synes er mest skummelt i verden akkurat nå er ikke løsningen. Det blir for skummelt for deg. Heldigvis så er leirskolen først om et år, så du har faktisk god tid! Det bør jobbes sakte men sikkert mot hovedmålet (eksempelvis å kunne sove borte uten sterk angst), gjennom å snakke om hva som gjør at du har det sånn som du har det og parallelt finne gode mestringsstrategier som gjør at du kan føle deg trygg og stødig hele veien. Angstjobbing kan helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom hjelpe deg med. Dette kjenner de til og har mange gode teknikker, som jeg er sikker på at du vil ha god nytte av nå. De vil i tillegg vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen