coronaen har gjort meg deprimert, bør jeg fortelle det til foreldrene mine?

Jente, 15

Hallo, jeg er en jente med relativt god mental helse, utenom sosial angst. Men I det siste har jeg begynt å føle meg litt deprimert. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe, tungt å stå opp av senga selv om jeg ikke er trøtt. Jeg føler meg ikke trist, bare utmattet. Det er tungt å få gjort skolearbeid, fordi jeg er så ukonsentrert. Sovner sent og våkner tidlig. Jeg har og begynt å kutte meg litt nede på anklene, slik at ingen kan se det. Jeg gjør ikke det for å få smerte, men for å kunne bli bedre med sårene (hvis det gir mening). Men jeg bare gjenåpner sårene dag for dag. Jeg har ikke selvmordstanker, ingen fare for det - men jeg føler at det eneste som motiverer meg er å ligge i senga å høre på musikk. Spørsmålet mitt er: bør jeg snakke til foreldrene mine om dette, eller bør jeg la det gå over selv? (jeg tror det er det med koronaen som har gitt meg det) I så fall: hvordan skal jeg snakke med de om det? Jeg vil ikke at de skal bli bekymret, spesielt det med kuttingen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er noen viktige spørsmål du stiller! Først vil jeg si at slik du har det nå høres vondt, vit at du kan få det bedre!

Ja, jeg synes absolutt du skal snakke med foreldrene dine om dette. Mange barn og ungdommer kjenner seg igjen i det du beskriver, de vil ikke gjøre foreldrene bekymret. Det vi vet er at foreldre gjerne vil vite det når barna har det vanskelig - også de gangene det gjør de bekymret. For de fleste foreldre ønsker å gi barna omsorg og støtte i slike stunder. Og du trenger denne omsorgen nå.

Her er noen forslag til hvordan du kan fortelle det:

Noen synes det er lettere å skrive ned det man ønsker å si, og be foreldrene om å lese det. Da kan du gjerne si at du gjør dette fordi du synes det er vanskelig å si det på direkten.
Du har beskrevet det fint i denne meldingen til oss, så kanskje du kan bruke den som utgangspunkt? Dersom du ikke ønsker å fortelle om kuttingen nå, kan du eventuelt ta bort dette. Jeg råder deg likevel til at mange ofte føler en lettelse når også dette er delt med en voksen.
Her er et eksempel på hva du kan si: "jeg synes dette er vanskelig å fortelle, men jeg har hatt det vanskeligere den siste tiden. Jeg tror coronaen har gjort at jeg har blitt deprimert".
Jeg synes også du bør snakke med foreldrene dine om å oppsøke profesjonell hjelp. Det finnes nemlig god hjelp for både angst og depresjon! Du kan kontakte fastlegen, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom der du bor.

Vit at vonde følelser og tanker ikke varer evig! Jeg heier på deg, og håper dette svaret var til hjelp! Lykke til <3

Hilsen psykologen

Besvart: 9.5.2020

Oppdatert: 9.5.2020