Har opplevd å se min far ta selvmord og har blitt mobbet. Trenger hjelp

Hei, jente på 14 år

Du har opplevd noe veldig traumatisk og vanskelig. Det å se sin egen far ta sitt liv er noe som er veldig uvanlig å oppleve og det er ingenting rart ved at du reagerer på dette nå og tenker mye på det. Det er helt naturlig og fullt forståelig. Jeg forstår godt at det kan føles helt feil og vondt dersom andre sier "jeg har følt på det samme" - for det er nok veldig få som har opplevd og følt på akkurat det samme som deg. Det du har opplevd er som sagt uvanlig og kan oppleves overveldende. Vi kan gjerne si at du har normale reaksjoner på en unormal hendelse. 

Det høres ut som om du kanskje ikke har fått bearbeidet dette og fått satt skikkelig ord på det sammen med noen. Du forteller at du har vært hos psykolog men ikke noe mer om hvordan dette "gjorde alt verre". Kanskje opplevde du det vanskelig å forholde deg til og snakke om det du har opplevd. Ellers kan det hende at du ikke følte deg forstått eller ikke fikk kjemi med din behandler/psykolog. Det er veldig mange faktorer som spiller inn når man skal gå i et terapiforløp. Selv om det ikke ble hjelpsomt sist gang du prøvde så kan det godt hende at det blir helt annerledes denne gangen. Det er lurt dersom du oppsøker noen for å be om hjelp. Du kan gå til fastlegen eller helsestasjon for ungdom. Du skriver at du trenger hjelp og da er det lurt at du ber om det. Du kan få henvisning til BUP ved behov.

Dersom du ønsker å skrive med noen og å uttrykke deg skriftlig kan du bruke Si det med ord eller Kors på halsen. Du kan også sjekke ut foreningen Leve som har en egen underorganisasjon som heter Unge Leve - dette er for unge mennesker som har mistet noen i selvmord. Det kan være veldig godt å snakke med andre som har lignende erfaringer eller delta på arrangementer som setter selvmord, sorg, reaksjoner og samhold på agendaen. 

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen